< Salmenes 11 >

1 Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?
In finem. Psalmus David. [In Domino confido; quomodo dicitis animæ meæ: Transmigra in montem sicut passer?
2 For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.
Quoniam ecce peccatores intenderunt arcum; paraverunt sagittas suas in pharetra, ut sagittent in obscuro rectos corde:
3 Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?
quoniam quæ perfecisti destruxerunt; justus autem, quid fecit?
4 Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.
Dominus in templo sancto suo; Dominus in cælo sedes ejus. Oculi ejus in pauperem respiciunt; palpebræ ejus interrogant filios hominum.
5 Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.
Dominus interrogat justum et impium; qui autem diligit iniquitatem, odit animam suam.
6 Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.
Pluet super peccatores laqueos; ignis et sulphur, et spiritus procellarum, pars calicis eorum.
7 For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.
Quoniam justus Dominus, et justitias dilexit: æquitatem vidit vultus ejus.]

< Salmenes 11 >