< Salmenes 11 >

1 Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?
To the victorie of Dauid. I triste in the Lord; hou seien ye to my soule, Passe thou ouere in to an hil, as a sparowe doith?
2 For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.
For lo! synneris han bent a bouwe; thei han maad redi her arowis in an arowe caas; `for to schete in derknesse riytful men in herte.
3 Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?
For thei han distryed, whom thou hast maad perfit; but what dide the riytful man?
4 Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.
The Lord is in his hooli temple; he is Lord, his seete is in heuene. Hise iyen biholden on a pore man; hise iyelidis axen the sones of men.
5 Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.
The Lord axith a iust man, and vnfeithful man; but he, that loueth wickidnesse, hatith his soule.
6 Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.
He schal reyne snaris on `synful men; fier, brymston, and the spirit of tempestis ben the part of the cuppe of hem.
7 For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.
For the Lord is riytful, and louede riytfulnessis; his cheer siy equite, `ethir euennesse.

< Salmenes 11 >