Salmenes 11

1 Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?

For the end, a Psalm of David. In the Lord I have put my trust: how will you say to my soul, Flee to the mountains as a sparrow?

2 For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.

For behold the sinners have bent their [bow], they have prepared their arrows for the quiver, to shoot For privily at the upright in heart.

3 Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?

For they have pulled down what you did frame, but what has the righteous done?

4 Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.

The Lord is in his holy temple, as for the Lord, his throne is in heaven: his eyes look upon the poor, his eyelids try the sons of men.

5 Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.

The Lord tries the righteous and the ungodly: and he that loves unrighteousness hates his own soul.

6 Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.

He shall rain upon sinners snares, fire, and brimstone, and a stormy blast [shall be] the portion of their cup.

7 For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.

For the Lord [is] righteous, and loves righteousness; his face beholds uprightness.