Salmenes 109

1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!

(다윗의 시. 영장으로 한 노래) 나의 찬송하는 하나님이여, 잠잠하지 마옵소서

2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.

대저 저희가 악한 입과 궤사한 입을 열어 나를 치며 거짓된 혀로 내게 말하며

3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.

또 미워하는 말로 나를 두르고 무고히 나를 공격하였나이다

4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.

나는 사랑하나 저희는 도리어 나를 대적하니 나는 기도할 뿐이라

5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.

저희가 악으로 나의 선을 갚으며 미워함으로 나의 사랑을 갚았사오니

6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!

악인으로 저를 제어하게 하시며 대적으로 그 오른편에 서게 하소서

7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!

저가 판단을 받을 때에 죄를 지고 나오게 하시며 그 기도가 죄로 변케 하시며

8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!

그 년수를 단촉케 하시며 그 직분을 타인이 취하게 하시며

9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,

그 자녀는 고아가 되고 그 아내는 과부가 되며

10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!

그 자녀가 유리 구걸하며 그 황폐한 집을 떠나 빌어먹게 하소서

11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!

고리대금하는 자로 저의 소유를 다 취하게 하시며 저의 수고한 것을 외인이 탈취하게 하시며

12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!

저에게 은혜를 계속할 자가 없게 하시며 그 고아를 연휼할 자도 없게 하시며

13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!

그 후사가 끊어지게 하시며 후대에 저희 이름이 도말되게 하소서

14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!

여호와는 그 열조의 죄악을 기억하시며 그 어미의 죄를 도말하지마시고

15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,

그 죄악을 항상 여호와 앞에 있게 하사 저희 기념을 땅에서 끊으소서

16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.

저가 긍휼히 여길 일을 생각지 아니하고 가난하고 궁핍한 자와 마음이 상한 자를 핍박하여 죽이려 한 연고니이다

17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;

저가 저주하기를 좋아하더니 그것이 자기에게 임하고 축복하기를 기뻐 아니하더니 복이 저를 멀리 떠났으며

18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.

또 저주하기를 옷 입듯하더니 저주가 물같이 그 내부에 들어가며 기름 같이 그 뼈에 들어갔나이다

19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!

저주가 그 입는 옷 같고 항상 띠는 띠와 같게 하소서

20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!

이는 대적 곧 내 영혼을 대적하여 악담하는 자가 여호와께 받는 보응이니이다

21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!

주 여호와여, 주의 이름을 인하여 나를 선대하시며 주의 인자하심이 선함을 인하여 나를 건지소서

22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.

나는 가난하고 궁핍하여 중심이 상함이니이다

23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.

나의 가는 것은 석양 그림자 같고 또 메뚜기 같이 불려가오며

24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.

금식함을 인하여 내 무릎은 약하고 내 육체는 수척하오며

25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.

나는 또 저희의 훼방거리라 저희가 나를 본즉 머리를 흔드나이다

26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,

여호와 나의 하나님이여, 나를 도우시며 주의 인자하심을 좇아 나를 구원하소서

27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!

이것이 주의 손인 줄을 저희로 알게 하소서 여호와께서 이를 행하셨나이다

28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.

저희는 저주하여도 주는 내게 복을 주소서! 저희는 일어날 때에 수치를 당할지라도 주의 종은 즐거워하리이다

29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.

나의 대적으로 욕을 옷입듯하게 하시며 자기 수치를 겉옷 같이 입게 하소서

30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;

내가 입으로 여호와께 크게 감사하며 무리 중에서 찬송하리니

31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.

저가 궁핍한 자의 우편에 서사 그 영혼을 판단하려 하는 자에게 구원하실 것임이로다