Salmenes 109
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
For the leader. Of David, a psalm. O God whom I praise, keep not silence;
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
for their wicked mouths they have opened against me, they speak to me with tongues that are false,
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
they beset me with words of hatred, and fight without cause against me.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
My love they requite with hostility, while for them I lift up my prayer.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
Evil for good they reward me, and hatred for my love.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
“Set over him one who is godless,” they say, “an opponent at his right hand.
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
From his trial let him come forth guilty, may his prayer be counted as sin.
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
Grant that his days may be few, that his office be seized by another.
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
Grant that his children be fatherless, and that his wife be a widow.
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
Up and down may his children go begging, expelled from their desolate home.
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
May all that he owns be seized by the creditor may strangers plunder the fruits of his toil.
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
“May none extend to him kindness, or pity his fatherless children.
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
His descendants be doomed to destruction! Blotted out be his name in one generation!
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
May his father’s guilt be remembered, and his mother’s sin not blotted out:
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
on record always before the Lord, and his memory root from the earth;
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
for he gave no thought to show kindness, but pursued the poor and the needy, drove the downhearted to death.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
“May the curses he loved light upon him, may the blessings he loathed be afar.
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
Like a garment he clothed him with curses; may they pierce to his inwards like water, and cling to his bones like oil.
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
Let them be like the robe he wraps round him, like the belt he wears every day.”
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
Be this the reward of my adversaries, of those who speak evil against me.
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
But you, Lord my God, be true to your name, deal kindly with me; in your gracious kindness save me.
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
For I am poor and needy, and my heart is wounded within me.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
I am gone like a lengthening shadow, I am shaken off like a locust.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
My knees totter from fasting, my flesh is shrivelled and spare.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
They heap insults upon me: when they see me, they shake their head.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Help me, O Lord my God, and save me in your kindness.
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
Teach them that this is your hand, and your own doing, O Lord.
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
Let them curse, if only you bless. Put my assailants to shame, and make your servant glad.
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
My opponents be clothed with dishonor, and wrapped in a robe of shame.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
I give thanks to you, Lord, with loud voice, I give praise in the midst of the throng;
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
for he stands by the poor, at his right hand, to save them from those who condemn them.
