Salmenes 109
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
For the music director. A psalm of David. God, the one I praise, please don't remain silent,
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
because wicked and deceitful people are attacking me, telling lies about me.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
They surround me with words of hate, fighting against me for no reason.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
I love them, but they respond with hostility towards me, even while I'm praying for them!
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
They pay me back with evil instead of good, with hatred instead of love.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
“Appoint someone wicked over him. Have someone stand as an accuser against him.
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
When he is judged and sentenced, may he be found guilty. Let his prayers be counted as sins.
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
May his life be short; let someone else take over his position.
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
May his children be left fatherless, and his wife become a widow.
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
May his children be homeless, wandering beggars, driven from their ruined houses.
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
May creditors seize all that he owns; may strangers take all that he worked for.
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
May no one be kind to him; may no one take pity on his fatherless children.
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
May his descendants die; may his family name be wiped out in the next generation.
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
May the Lord be reminded of the sins of his fathers; may his mother's sins not be blotted out.
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
May their sins be constantly before the Lord; may his name be totally forgotten by people.
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
For he didn't think to be kind to others, instead he harassed and killed the poor, the needy, the brokenhearted.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
He loved to put a curse on others—let it come back on him. He had no time for blessings—so may he never receive any.
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
He cursed as often as he got dressed. May his curses go into him like the water he drinks, like the olive oil he rubs on his skin that enters his bones.
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
May his curses stick to him like clothing, may they be pulled tight around him like a belt.”
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
May all this be the punishment of the Lord on my enemies, on those who speak evil of me.
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
But treat me well, Lord God, because of your own reputation. Save me because you are faithful and good.
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
For I am poor and needy, and my heart is breaking.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
I am fading away like an evening shadow; I am like a locust that is shaken off.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
I am so weak from lack of food that my legs give way; my body is just skin and bones.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
People ridicule me—they look at me and shake their heads!
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Help me, Lord my God; save me because of your trustworthy love.
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
May they recognize that this is what you are doing—that you are the one who saves me.
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
When they curse me, you will bless me. When they attack me, you will defeat them. And I, your servant, will be happy.
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
May those who accuse me be clothed with disgrace; may they cover themselves with a cloak of shame.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
But I will keep on thanking the Lord, praising him to everyone around me.
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
For he takes a stand to defend the needy, to save them from those who condemn them.
