Salmenes 109
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
Unto the end. A Psalm of David.
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
O God, do not be silent toward my praise, for the mouth of the sinner and the mouth of the deceitful one have been opened against me.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
They have spoken against me with deceitful tongues, and they have surrounded me with hateful words, and they fought against me over nothing.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
Instead of choosing to act on my behalf, they detracted me. But I gave myself to prayer.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
And they set evil against me, instead of good, and hatred, in return for my love.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
Establish the sinner over him, and let the devil stand at his right hand.
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
When he is judged, may he go forth in condemnation, and may his prayer be counted as sin.
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
May his days be few, and let another take his episcopate.
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
May his sons be orphans, and his wife a widow.
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
May his sons be carried by those who walk unsteadily, and may they go begging. And may they be cast out of their dwelling places.
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
May the money lenders scrutinize all his belongings, and let foreigners plunder his labors.
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
May there be no one to assist him, nor anyone to be compassionate to his orphaned children.
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
May his posterity be in utter ruin. In one generation, may his name be wiped away.
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
May the iniquity of his fathers return in memory before the sight of the Lord, and do not let the sin of his mother be wiped away.
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
May these be opposite the Lord always, but let their memory perish from the earth.
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
For certain things are not remembered about them, in order to be merciful.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
And so the destitute man was pursued, with the beggar and the remorseful in heart, so as to be put to death.
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
And he loved a curse, and it came to him. And he was unwilling to have a blessing, and it went far from him. And he clothed himself with curses like a garment, and it entered his inner self like water, and it entered his bones like oil.
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
May it be to him like a garment that covers him, and like a belt that always cinches him.
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
This is the work of those who detract me with the Lord and who speak evils against my soul.
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
But as for you, Lord, O Lord: act on my behalf for your name’s sake. For your mercy is sweet.
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
Free me, for I am destitute and poor, and my heart has been disquieted within me.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
I have been taken away like a shadow when it declines, and I have been shaken off like locusts.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
My knees have been weakened by fasting, and my flesh has been replaced by oil.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
And I have become a disgrace to them. They saw me, and they shook their heads.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Help me, O Lord, my God. Save me according to your mercy.
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
And let them know that this is your hand, and that you, O Lord, have done this.
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
They will curse, and you will bless. May those who rise up against me be confounded. But your servant will rejoice.
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
May those who detract me be clothed with shame, and may they be covered with their confusion, as if with a double cloak.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
I will confess exceedingly to the Lord with my mouth. And I will praise him in the midst of the multitude.
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
For he stands at the right hand of the poor, in order to save my soul from persecutors.
