< Salmenes 107 >

1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Alabád a Jehová, porque es bueno; porque para siempre es su misericordia.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Dígan lo los redimidos de Jehová, los que ha redimido de poder del enemigo,
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
Y los ha congregado de las tierras, del oriente y del occidente, del aquilón y de la mar.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
Anduvieron perdidos por el desierto, por la soledad sin camino: no hallando ciudad de población.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Hambrientos, y sedientos: su alma desfallecía en ellos.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Y clamaron a Jehová en su angustia; y escapólos de sus aflicciones.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
Y encaminólos en camino derecho; para que viniesen a ciudad de población.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Alaben pues ellos la misericordia de Jehová, y sus maravillas con los hijos de los hombres.
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
Porque hartó al alma menesterosa; y al alma hambrienta hinchió de bien.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Los que moraban en tinieblas, y sombra de muerte, aprisionados en aflicción, y en hierros;
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Por cuanto fueron rebeldes a las palabras de Jehová; y aborrecieron el consejo del Altísimo:
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Y él quebrantó con trabajo sus corazones: cayeron, y no hubo quien les ayudase:
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Y clamaron a Jehová en su angustia: escapólos de sus aflicciones.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
Sacólos de las tinieblas, y de la sombra de muerte; y rompió sus prisiones.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Alaben pues ellos la misericordia de Jehová, y sus maravillas con los hijos de los hombres.
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
Porque quebrantó las puertas de acero; y desmenuzó los cerrojos de hierro.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Insensatos, a causa del camino de su rebelión; y a causa de sus maldades fueron afligidos.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Su alma abominó toda vianda; y llegaron hasta las puertas de la muerte.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Y clamaron a Jehová en su angustia; y salvólos de sus aflicciones.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
Envió su palabra, y curólos; y escapólos de sus sepulturas.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Alaben pues ellos la misericordia de Jehová; y sus maravillas con los hijos de los hombres.
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
Y sacrifiquen sacrificios de alabanza; y enarren sus obras con jubilación.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Los que descendieron a la mar en navíos: y contratan en las muchas aguas;
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
Ellos han visto las obras de Jehová, y sus maravillas en el mar profundo.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
El dijo, y salió el viento de la tempestad, que levanta sus ondas:
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
Suben a los cielos, descienden a los abismos: sus almas se derriten con el mal.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Tiemblan, y titubean como borrachos; y toda su ciencia es perdida.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Y claman a Jehová en su angustia; y escápalos de sus aflicciones.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
Hace parar la tempestad en silencio; y callan sus ondas.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Y alégranse, porque se reposaron; y guíalos al puerto que quieren.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Alaben pues ellos la misericordia de Jehová, y sus maravillas con los hijos de los hombres.
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Y ensálcenle en congregación de pueblo; y en consistorio de ancianos le loen.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
Vuelve los ríos en desierto; y los manaderos de las aguas en sed:
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
La tierra fructífera en salados; por la maldad de los que la habitan.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
Vuelve el desierto en estanques de aguas, y la tierra seca en manaderos de aguas:
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
Y aposenta allí hambrientos; y aderezan allí ciudad de población:
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
Y siembran campos, y plantan viñas; y hacen fruto de renta:
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
Y bendícelos, y se multiplican en gran manera: y no disminuye sus bestias.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Y después son menoscabados, y abatidos de tiranía, de males, y de congojas.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
El derrama menosprecio sobre los príncipes: y les hace andar errantes, vagabundos, sin camino.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
Y levanta al pobre de la pobreza; y vuelve las familias como ovejas.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
Vean los rectos, y alégrense; y toda maldad cierre su boca.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
¿Quién es sabio, y guardará estas cosas; y entenderá las misericordias de Jehová?

< Salmenes 107 >