Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Give ye thanks unto Jehovah; for he is good; for his loving-kindness [endureth] for ever.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Let the redeemed of Jehovah say so, whom he hath redeemed from the hand of the oppressor,
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
And gathered out of the countries, from the east and from the west, from the north and from the sea.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
They wandered in the wilderness in a desert way, they found no city of habitation;
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Hungry and thirsty, their soul fainted in them:
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Then they cried unto Jehovah in their trouble, [and] he delivered them out of their distresses,
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
And he led them forth by a right way, that they might go to a city of habitation.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let them give thanks unto Jehovah for his loving-kindness, and for his wondrous works to the children of men;
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
For he hath satisfied the longing soul and filled the hungry soul with good.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Such as inhabit darkness and the shadow of death, bound in affliction and iron,
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Because they had rebelled against the words of God, and had despised the counsel of the Most High; ...
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
And he bowed down their heart with labour; they stumbled, and there was none to help:
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Then they cried unto Jehovah in their trouble, [and] he saved them out of their distresses;
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
He brought them out of darkness and the shadow of death, and broke their bands in sunder.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let them give thanks unto Jehovah for his loving-kindness, and for his wondrous works to the children of men;
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
For he hath broken the gates of bronze, and cut asunder the bars of iron.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Fools, because of their way of transgression, and because of their iniquities, are afflicted;
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Their soul abhorreth all manner of food, and they draw near unto the gates of death:
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Then they cry unto Jehovah in their trouble, [and] he saveth them out of their distresses;
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
He sendeth his word, and healeth them, and delivereth them from their destructions.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let them give thanks unto Jehovah for his loving-kindness, and for his wondrous works to the children of men,
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
And let them offer the sacrifices of thanksgiving, and declare his works in joyful song.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
They that go down to the sea in ships, that do business in great waters,
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
These see the works of Jehovah, and his wonders in the deep.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
For he speaketh, and raiseth the stormy wind, which lifteth up the waves thereof:
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
They mount up to the heavens, they go down to the depths; their soul is melted because of trouble;
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
They reel to and fro, and stagger like a drunken man, and they are at their wits' end:
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Then they cry unto Jehovah in their trouble, and he bringeth them out of their distresses;
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
He maketh the storm a calm, and the waves thereof are still:
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
And they rejoice because they are quiet; and he bringeth them unto their desired haven.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Let them give thanks unto Jehovah for his loving-kindness, and for his wondrous works to the children of men;
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Let them exalt him also in the congregation of the people, and praise him in the session of the elders.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
He maketh rivers into a wilderness, and water-springs into dry ground;
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
A fruitful land into a plain of salt, for the wickedness of them that dwell therein.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
He maketh the wilderness into a pool of water, and the dry land into water-springs;
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
And there he maketh the hungry to dwell, and they establish a city of habitation;
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
And sow fields, and plant vineyards, which yield fruits of increase;
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
And he blesseth them, so that they are multiplied greatly; and he suffereth not their cattle to decrease.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
And they are diminished and brought low, through oppression, adversity, and sorrow:
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
He poureth contempt upon nobles, and causeth them to wander in a pathless waste;
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
But he secureth the needy one on high from affliction, and maketh [him] families like flocks.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
The upright shall see it, and rejoice; and all unrighteousness shall stop its mouth.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Whoso is wise, let him observe these things, and let them understand the loving-kindnesses of Jehovah.
