Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Alleluia. Give thanks to the Lord, for he is good; for his mercy [endures] for ever.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Let them say [so] who have been redeemed by the Lord, whom he has redeemed from the hand of the enemy;
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
and gathered them out of the countries, from the east, and west, and north, and south.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
They wandered in the wilderness in a dry land; they found no way to a city of habitation.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Hungry and thirsty, their soul fainted in them.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Then they cried to the Lord in their affliction, and he delivered them out of their distresses.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
And he guided them into a straight path, that they might go to a city of habitation.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let them acknowledge to the Lord his mercies, and his wonderful works to the children of men.
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
For he satisfies the empty soul, and fills the hungry [soul] with good things,
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
[even] them that sit in darkness and the shadow of death, fettered in poverty and iron;
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
because they rebelled against the words of God, and provoked the counsel of the Most High.
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
So their heart was brought low with troubles; they were weak, and there was no helper.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Then they cried to the Lord in their affliction, and he saved them out of their distresses.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
And he brought them out of darkness and the shadow of death, and broke their bonds asunder.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let them acknowledge to the Lord his mercies, and his wonders to the children of men.
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
For he broke to pieces the brazen gates, and crushed the iron bars.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
He helped them out of the way of their iniquity; for they were brought low because of their iniquities.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Their soul abhorred all meat; and they drew near to the gates of death.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Then they cried to the Lord in their affliction, and he saved them out of their distresses.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
He sent his word, and healed them, and delivered them out of their destructions.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let them acknowledge to the Lord his mercies, and his wonderful works to the children of men.
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
And let them offer to him the sacrifice of praise, and proclaim this works with exultation.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
They that go down to the sea in ships, doing business in many waters;
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
these [men] have seen the works of the Lord, and his wonders in the deep.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
He speaks, and the stormy wind arises, and its waves are lifted up.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
They go up to the heavens, and go down to the depths; their soul melts because of troubles.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
They are troubled, they stagger as a drunkard, and all their wisdom is swallowed up.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Then they cry to the Lord in their affliction, and he brings them out of their distresses.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
And he commands the storm, and it is calmed into a gentle breeze, and its waves are still.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
And they are glad, because they are quiet; and he guides them to their desire haven.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Let them acknowledge to the Lord his mercies, and his wonderful works to the children of men.
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Let them exalt him in the congregation of the people, and praise him in the seat of the elders.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
He turns rivers into a desert, and streams of water into a dry land;
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
a fruitful land into saltness, for the wickedness of them that dwell in it.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
He turns a wilderness into pools of water, and a dry land into streams of water.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
And there he causes the hungry to dwell, and they establish for themselves cities of habitation.
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
And they sow fields, and plant vineyards, and they yield fruit of increase.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
And he blesses them, and they multiply exceedingly, and he diminishes not the number of their cattle.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Again they become few, and are brought low, by the pressure of evils and pain.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
Contempt is poured upon their princes, and he causes them to wander in a desert and trackless land.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
But he helps the poor out of poverty, and makes [him] families as a flock.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
The upright shall see and rejoice; and all iniquity shall stop her mouth.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Who is wise, and will observe these things, and understand the mercies of the Lord?
