< Salmenes 106 >

1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
¡Alaben al Señor! ¡Agradézcanle, porque es bueno! Su gran amor durará para siempre.
2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
¿Quién puede dar cuenta de todas las maravillas que el Señor ha hecho? ¿Quién puede darle toda la alabanza que merece?
3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
Felices son esos que tratan a la gente de forma justa, quienes siempre hacen lo correcto.
4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
Acuérdate de mi, por favor, cuando seas generoso con tu pueblo; piensa en mí cuando vengas a salvar.
5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
Déjame ver a tu pueblo escogido prosperar; déjame alegrarme juntamente con tu nación santa; déjame compartir tu gozo con los tuyos.
6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
Hemos pecado como nuestros antepasados. Nos hemos equivocado. Somos culpables.
7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
No prestaron atención a todas las cosas buenas que hiciste. No guardaron en su corazón cuánto los amabas, sino que eligieron rebelarse en el mar Rojo.
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
Tanto así que los salvó por su carácter santo, y para mostrar su poder
9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
Él dio la orden al mar Rojo, y este se secó. Guió a su pueblo a través de la profundidad del mar como si fueran por el desierto.
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
Los rescató de aquellos que lo odiaban; los salvó del poder de sus enemigos.
11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
El agua ahogó a sus enemigos, ni uno de ellos sobrevivió,
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
Entonces su pueblo confió en lo que él había prometido, y cantó alabanzas a su nombre.
13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
Pero ellos olvidaron rápidamente lo que Dios había hecho por ellos, y no escucharon sus advertencias.
14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
Estaban llenos de ansias desesperadas en el desierto; provocaron a Dios en el desierto.
15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
Dios les dio lo que querían, pero también les envió una plaga.
16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
La gente se volvió celosa de Moisés, y de Aarón, los sacerdotes santos del Señor.
17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
La tierra se abrió y se tragó a Datán; sepultó a Abiram y a sus seguidores.
18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
Fuego ardiente se encendió en medio de ellos. Una llama que los quemó a todos.
19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
En el monte Sinaí elaboraron un becerro, se postraron ante un ídolo de metal.
20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
¡Reemplazaron su rey de gloria por un toro que comía yerba!
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
Se olvidaron de Dios, su Salvador, quien había hecho cosas maravillosas en Egipto;
22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
obrando toda clase de milagros en la tierra de Cam, haciendo cosas maravillosas en el mar Rojo.
23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
Y entonces dijo que iba a destruirlos, pero Moisés, su líder escogido, se colocó entre Dios y el pueblo para persuadirlo de nos destruirlos en su ira.
24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
Más tarde el pueblo se rehusó a entrar a la tierra prometida; no confiaron en que Él cumpliría lo que había prometido.
25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
Hablaban en sus tiendas sobre el Señor, y se rehusaron a obedecer lo que les había ordenado.
26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
Entonces levantó su mano para hacerles una seria advertencia de que los destruiría en el desierto,
27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
que dispersaría a sus descendientes entre las naciones, mandándolos a países lejanos.
28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
Proclamaron fidelidad a Baal Peor, y comieron alimento sacrificado a los muertos.
29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
Provocaron al Señor con lo que hicieron, haciéndolo enojar, y una plaga cayó sobre ellos.
30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
Pero Finees tomó un lugar por el Señor e intervino, y la plaga se detuvo.
31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
Ha sido considerado como un hombre que vivió con rectitud desde entonces hasta ahora, durante todas las generaciones.
32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
También hicieron airar al Señor en las aguas de Meribá, cuando las cosas se pusieron en contra de Moisés por culpa de ellos.
33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
Lo hicieron enfurecer tanto que habló sin pensar en el calor del momento.
34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
No destruyeron a los pueblos paganos como el Señor les había dicho,
35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
sino que en su lugar se unieron a ellos y adoptaron su estilo de vida.
36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
Adoraron a sus ídolos paganos que se convirtieron en una trampa para ellos.
37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
Incluso rindieron en sacrificio a sus hijos e hijas a esos demonios.
38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
Derramaron sangre de niños inocentes, sus propios hijos, sacrificándolos a los dioses de Canaán. Al hacerlo, mancharon la tierra con sangre.
39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
Incluso mancharon sus propias vidas con lo que hicieron: sus acciones fueron adulterio espiritual.
40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
Por eso el Señor se airó con su pueblo, odió a aquellos que le pertenecían.
41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
Y los entregó a las naciones paganas. Estos pueblos que los odiaban ahora se convirtieron en sus dirigentes.
42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
Sus enemigos los dominaron y los doblegaron con su poder.
43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
El Señor los rescató repetidas veces, pero ellos continuaron con sus actos rebeldes, hasta que fueron destruidos por sus propios pecados.
44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
Pero, a pesar de todo esto, el Señor fue movido por su sufrimiento; oyó sus lamentos quejumbrosos.
45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
Recordó el pacto que había hecho con ellos, y se contuvo por gran bondad y amor.
46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
Hizo que los pueblos que los habían capturado los trataran con misericordia.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
¡Sálvanos, Señor, Dios nuestro! reúnenos nuevamente de entre todas las naciones, para que podamos agradecerte y hablar de lo maravilloso que eres.
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
¡Cuán grande es el Señor, el Dios de Israel, quien vive por siempre y para siempre! ¡Todo el mundo diga “Amén”! ¡Alaben al Señor!

< Salmenes 106 >