Salmenes 106
1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Praise ye the Lord. Praise ye the Lord because he is good, for his mercie endureth for euer.
2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
Who can expresse the noble actes of the Lord, or shewe forth all his prayse?
3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
Blessed are they that keepe iudgement, and doe righteousnesse at all times.
4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
Remember me, O Lord, with the fauour of thy people: visite me with thy saluation,
5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
That I may see the felicitie of thy chosen, and reioyce in the ioy of thy people, and glorie with thine inheritance.
6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
We haue sinned with our fathers: we haue committed iniquitie, and done wickedly.
7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
Our fathers vnderstoode not thy wonders in Egypt, neither remembred they the multitude of thy mercies, but rebelled at the Sea, euen at the red sea.
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
Neuerthelesse he saued them for his Names sake, that he might make his power to be knowen.
9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
And he rebuked the red Sea, and it was dryed vp, and he led them in the deepe, as in the wildernesse.
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
And he saued them from ye aduersaries hand, and deliuered them from ye hand of the enemie.
11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
And the waters couered their oppressours: not one of them was left.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
Then beleeued they his wordes, and sang prayse vnto him.
13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
But incontinently they forgate his workes: they wayted not for his counsell,
14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
But lusted with concupiscence in the wildernes, and tempted God in the desert.
15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
Then he gaue them their desire: but he sent leannesse into their soule.
16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
They enuied Moses also in the tentes, and Aaron the holy one of the Lord.
17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
Therefore the earth opened and swallowed vp Dathan, and couered the companie of Abiram.
18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
And the fire was kindled in their assembly: the flame burnt vp the wicked.
19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
They made a calfe in Horeb, and worshipped the molten image.
20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
Thus they turned their glory into the similitude of a bullocke, that eateth grasse.
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
They forgate God their Sauiour, which had done great things in Egypt,
22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
Wonderous woorkes in the lande of Ham, and fearefull things by the red Sea.
23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
Therefore he minded to destroy them, had not Moses his chosen stand in the breach before him to turne away his wrath, least he shoulde destroy them.
24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
Also they contemned that pleasant land, and beleeued not his worde,
25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
But murmured in their tentes, and hearkened not vnto the voice of the Lord.
26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
Therefore hee lifted vp his hande against them, to destroy them in the wildernesse,
27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
And to destroy their seede among the nations, and to scatter them throughout the countries.
28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
They ioyned themselues also vnto Baalpeor, and did eate the offrings of the dead.
29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
Thus they prouoked him vnto anger with their owne inuentions, and the plague brake in vpon them.
30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
But Phinehas stoode vp, and executed iudgement, and the plague was staied.
31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
And it was imputed vnto him for righteousnes from generation to generation for euer.
32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
They angred him also at the waters of Meribah, so that Moses was punished for their sakes,
33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
Because they vexed his spirite, so that hee spake vnaduisedly with his lippes.
34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
Neither destroied they the people, as the Lord had commanded them,
35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
But were mingled among the heathen, and learned their workes,
36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
And serued their idoles, which were their ruine.
37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
Yea, they offered their sonnes, and their daughters vnto deuils,
38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
And shed innocent blood, euen the blood of their sonnes, and of their daughters, whome they offred vnto the idoles of Canaan, and the lande was defiled with blood.
39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
Thus were they steined with their owne woorkes, and went a whoring with their owne inuentions.
40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
Therefore was the wrath of the Lord kindled against his people, and he abhorred his owne inheritance.
41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
And hee gaue them into the hande of the heathen: and they that hated them, were lordes ouer them.
42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
Their enemies also oppressed them, and they were humbled vnder their hand.
43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
Many a time did hee deliuer them, but they prouoked him by their counsels: therefore they were brought downe by their iniquitie.
44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
Yet hee sawe when they were in affliction, and he heard their crie.
45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
And he remembred his couenant towarde them and repented according to the multitude of his mercies,
46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
And gaue them fauour in the sight of all them that lead them captiues.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
Saue vs, O Lord our God, and gather vs from among the heathen, that we may praise thine holy Name, and glorie in thy praise.
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
Blessed be the Lord God of Israel for euer and euer, and let all the people say, So be it. Praise yee the Lord.
