Salmenes 106
1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Angraeng to saphaw oh; Angraeng loe hoih pongah, angmah khaeah kawnhaih lok to thui oh; anih amlunghaih loe dungzan ah cak.
2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
Mi maw Angraeng mah sak ih thacak hmuennawk to thui thaih? Mi mah maw anih pakoehhaih to amtuengsak boih thai tih?
3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
Toenghaih sah poe kaminawk, katoeng hmuen pazui kaminawk loe tahamhoih o.
4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
Aw Angraeng, nangmah ih kaminawk khaeah na hoihhaih amtuengsak naah, na pahnet hmah; na pahlonghaih hoiah angzo ah,
5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
to tiah nahaeloe na qoih kami ih hoihhaih to ka hnu tih, na caeng kaminawk to kang hoe haih ueloe, qawk ah na toep ih kaminawk hoi nawnto kang pakoeh thai tih.
6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
Kaicae loe kam panawk ih zaehaih baktiah ka zae o boeh, hmuen ka sak o pazae boeh; kahoih ai hmuen to ka sak o boeh.
7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
Kam panawk Izip prae ah oh o naah, na sak ih dawnrai hmuennawk to panoek o thai ai; pop parai na palungnathaihnawk to panoek o ai boeh, tuipui taengah tuipui kathim taengah, anih to laisaep o thuih.
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
Toe thacak a sakthaihaih to amtuengsak thai hanah, angmah ih ahmin hoiah nihcae to pahlong.
9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
Tuipui kathim to a zoeh naah, tui to kang boih; praezaek ah caeh baktih toengah, nihcae to a caeh haih.
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
Nihcae hnuma kami ih ban thung hoiah anih mah pahlong moe, misa ban thung hoiah nihcae to akrangh.
11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
Nihcae ih misanawk loe tui mah khuk hmoek, maeto doeh anghmat o ai.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
To naah nihcae mah a thuih ih loknawk to tang o moe, anih saphawhaih laa to a sak o.
13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
Toe nasetto doeh akra ai ah anih mah sak ih hmuennawk to pahnet o let; anih mah thuih ih lok to zing o ai,
14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
toe caaknaek koeh hmoekhaih hoiah praezaek ah khosak o moe, praezaek ah Sithaw to tanoek o.
15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
Nihcae mah hnik ih hmuen to anih mah paek pae, toe angmacae pakhra zaekhaih to a phaksak.
16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
Nihcae kahni im ah atai o naah, Mosi hoi Angraeng ih kaciim kami Aaron to a ut o.
17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
To naah long to koih moe, Dathan to paaeh; Abiram ih ampuinawk to taet hmoek.
18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
Anih ih kaminawk to hmai hoiah qoeng o, kahoih ai kaminawk to hmaipalai mah kangh boih.
19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
Horeb ah maitaw caanawk to sak o moe, to tiah sakcop ih krang to a bok o.
20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
Angmacae lensawkhaih to qam kacaa, sakcop ih maitaw krang hoiah athlaeng o.
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
Izip prae ah kalen parai hmuen kasah,
22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
Ham prae ah dawnrai hmuennawk kasah, tuipui kathim taengah zitthok hmuennawk kasah, angmacae pahlongkung Sihtaw to pahnet o ving boeh.
23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
To pongah nihcae to paduek han ai ah, anih palungphuihaih to dipsak hanah, a qoih ih Mosi mah a hmaa ah angdoe khoep ai nahaeloe, nihcae to paduek tih boeh.
24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
Ue, nihcae mah kahoih prae to patoek o moe, a thuih ih lok to tang o ai.
25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
Angmacae ih kahni im ah laisaep o, Angraeng ih lok to tahngai o ai.
26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
To pongah nihcae to praezaek ah hum hanah,
27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
a caanawk doeh prae kalah kaminawk ih ban thungah amtimsak moe, prae thung boih ah amhetsak phang hanah, a ban payanghaih hoiah lokkamhaih to a sak.
28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
Nihcae loe Peor ih Baal khaeah angqoi o lat moe, hinghaih katawn ai sithawnawk khaeah paek ih angbawnhaih buh aannawk to a caak o.
29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
To tiah a sak o ih hmuennawk hoiah Sithaw palungphui hanah a sak o pongah, nihcae khaeah nathaih to phaksak.
30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
Toe Phinehas loe angthawk moe, nihcae abomh hanah salakah angdoet pongah, nathaih to amkhap pae duk.
31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
To tiah a sak ih hmuen pongah anih loe angzo han koi adung kaminawk boih mah kami katoeng ni, tiah dungzan khoek to thuih o.
32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
Lok angaekhaih tui taengah nihcae mah Angraeng to palungphui o sak, nihcae pongah Mosi khaeah raihaih to phak,
33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
Sithaw ih Muithla to aek o pongah, poek ai puiah Mosi ih pakha thung hoiah lok to tacawt.
34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
Angraeng mah nihcae khaeah paek ih lok baktih toengah, acaeng kalah kaminawk to hum o ai,
35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
toe Sithaw panoek ai kaminawk hoiah angbaeh o moe, nihcae khosakhaih tuinuen to amtuk o.
36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
Angmacae han thaang ah kaom, prae kalah kaminawk ih krangnawk to a bok o.
37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
Ue, angbawnhaih ah a capa hoi a canunawk to taqawk khaeah paek o,
38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
Kanaan kaminawk mah bok o ih krangnawk khaeah, tidoeh panoek ai a capanawk hoi a canunawk ih athii to palong o; athii hoiah prae to panuet thok ah a sak o.
39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
A sak o ih hmuennawk hoiah angmacae to amhnong o sak; a sak o ih hmuennawk hoiah tangyat zaw kami ah angcoeng o.
40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
To pongah Angraeng loe angmah ih kaminawk nuiah palungphui, angmah ih qawktoep koi kaminawk doeh panuet.
41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
To pongah nihcae to Sithaw panoek ai kaminawk ban ah a paek, a hnukma ih kaminawk mah nihcae to uk.
42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
A misanawk mah nihcae to pacaekthaek o, nihcae to misa ban thungah a suek.
43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
Anih mah nihcae to pahlong tuektuek boeh; toe anih ih lokaek han khue a poek o pongah, nihcae loe angmacae zaehaih thungah amtimh o.
44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
Toe nihcae qahhaih lok anih mah thaih naah, patang a khang o haih to a poek pae let;
45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
nihcae khaeah sak ih a lokmaihaih to poek pae let, pop parai a palungnathaih baktih toengah, dawnpakhuemhaih a tawnh.
46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
Nihcae misongah caeh haih kaminawk khaeah tahmenhaih a tawnhsak let.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
Aw Angraeng kaicae ih Sithaw, kaciim na hmin pongah anghoehaih lok to ka thuih o moe, na lensawkhaih to ka saphaw o thai hanah, kaicae hae na pahlong ah loe, Sithaw panoek ai kaminawk ih ban thung hoiah na tacuu let ah.
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
Israelnawk ih Angraeng Sithaw loe dungzan hoi dungzan khoek to tahamhoihaih om nasoe; kaminawk boih mah, Amen, tiah thui o nasoe. Angraeng to saphaw oh.
