Salmenes 105
1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür eytinglar, Uning namini qaⱪirip iltija ⱪilinglar, Uning ⱪilƣanlirini hǝlⱪlǝr arisida ayan ⱪilinglar!
2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
Uningƣa nahxilar eytip, Uni küylǝnglar; Uning pütkül karamǝt mɵjiziliri üstidǝ seƣinip oylininglar.
3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
Muⱪǝddǝs namidin pǝhirlinip danglanglar, Pǝrwǝrdigarni izdigüqilǝrning kɵngli xadlansun!
4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
Pǝrwǝrdigarni ⱨǝmdǝ Uning küqini izdǝnglar, Didar-ⱨuzurini tohtimay izdǝnglar.
5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
Uning yaratⱪan mɵjizilirini, Karamǝt-alamǝtlirini ⱨǝm aƣzidin qiⱪⱪan ⱨɵkümlirini ǝstǝ tutunglar,
6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
I Uning ⱪuli Ibraⱨim nǝsli, Ɵzi talliƣanliri, Yaⱪupning oƣulliri!
7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
U, Pǝrwǝrdigar — Hudayimiz, Uning ⱨɵkümliri pütkül yǝr yüzididur.
8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
Ɵzi tüzgǝn ǝⱨdisini ǝbǝdiy yadida tutidu — — Bu Uning ming ǝwladⱪiqǝ wǝdixlǝxkǝn sɵzidur, —
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
Yǝni Ibraⱨim bilǝn tüzgǝn ǝⱨdisi, Isⱨaⱪⱪa iqkǝn ⱪǝsimidur.
10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
U buni Yaⱪupⱪimu nizam dǝp jǝzmlǝxtürdi, Israilƣa ǝbǝdiy ǝⱨdǝ ⱪilip berip: —
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
«Sanga Ⱪanaan zeminini berimǝn, Uni mirasing bolƣan nesiwǝng ⱪilimǝn», — dedi,
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
— Gǝrqǝ xu qaƣda ularning sani az, Etiwarƣa elinmiƣan, xu yǝrdiki musapirlar bolsimu.
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
Ular u yurttin bu yurtⱪa, Bu ǝldin u ⱪǝbiligǝ kezip yürdi;
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
U ⱨeqkimning ularni ezixigǝ yol ⱪoymidi, Ularni dǝp padixaⱨlarƣimu tǝnbiⱨ berip: —
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
Mǝn mǝsiⱨ ⱪilƣanlirimƣa tǝgmǝ, Pǝyƣǝmbǝrlirimgǝ yaman ix ⱪilma! — dedi.
16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
U axu yurtⱪa aqarqiliⱪni buyrudi, Tirǝk bolƣan ax-nanni ⱪurutuwǝtti.
17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
U ulardin burun bir adǝmni ǝwǝtkǝnidi, Yüsüp ⱪul ⱪilip setilƣanidi.
18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
Uning putliri zǝnjirdǝ aƣridi, Uning jeni tɵmürgǝ kirip ⱪisildi;
19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
Xundaⱪla ta ɵzigǝ eytilƣan wǝⱨiy ǝmǝlgǝ axurulƣuqǝ, Pǝrwǝrdigarning sɵz-kalami uni sinap tawlidi;
20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
Pirǝwn adǝmlirini ǝwǝtip uni boxatⱪuzdi, Ⱪowmlarning ⱨɵkümdari uni ⱨɵrlükkǝ qiⱪardi.
21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
Uni ɵz ordisiƣa ƣojidar ⱪilip ⱪoydi, Pütün mal-mülkigǝ baxliⱪ ⱪilip tǝyinlǝp,
22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
Ɵz wǝzirlirini uning ihtiyarida bolup tǝrbiyilinixkǝ, Aⱪsaⱪalliriƣa danaliⱪ ɵgitixkǝ tapxurdi.
23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
Xuning bilǝn Israil Misirƣa kǝldi, Yaⱪuplar Ⱨamning zeminida musapir bolup yaxidi.
24 Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
[Pǝrwǝrdigar] Ɵz hǝlⱪini kɵp nǝsillik ⱪilip, Əzgüqiliridin küqlük ⱪildi.
25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
U [Misirliⱪlarning] ⱪǝlbidǝ Ɵz hǝlⱪigǝ nǝprǝt ⱨasil ⱪildi, Ularni Ɵz ⱪulliriƣa ⱨiylǝ-mikirlik boluxⱪa mayil ⱪildi.
26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
U Ɵz ⱪuli bolƣan Musani, Ɵzining talliƣini Ⱨarunni yollidi.
27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
Ular [Misirda] ilaⱨiy alamǝtlǝrni ayan ⱪilip, Ⱨam zeminida uning mɵjizilirini ornatti.
28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
Pǝrwǝrdigar ⱪarangƣuluⱪni ǝwǝtip, [Zeminni] zulmǝtkǝ ⱪaplitiwǝtti; [Misirliⱪlar] Uning ǝmrigǝ ⱪarxi turƣan ǝmǝsmu?
29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
U ularning sulirini ⱪanƣa aylandurdi, Beliⱪlirini ⱪurutiwǝtti.
30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
Ularning yǝrlirini miȥ-miȥ paⱪilar basti, Xaⱨ-ǝmirlirining ⱨujriliriƣimu ular tolup kǝtti.
31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
U bir sɵz bilǝnla, ƣuȥ-ƣuȥ qiwinlar besip kǝldi; Ⱨǝmmǝ bulung-puqⱪaⱪlarda ƣing-ƣing uqar qümülilǝr.
32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
U yamƣurning orniƣa mɵldür yaƣdurup, Bu zeminƣa yalⱪunluⱪ ot qüxürdi.
33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
U üzüm tallirini, ǝnjur dǝrǝhlirini urdi, Zemindiki dǝrǝhlǝrni sunduruwǝtti.
34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
U bir sɵz ⱪilixi bilǝnla, qekǝtkilǝr kǝldi, Sansiz yutⱪur ⱨaxarǝtlǝr miȥildap,
35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
Zeminida bar bolƣan giyaⱨlarni yutuwǝtti, Etizlarning barliⱪ ⱨosullirini yǝp tügǝtti.
36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
[Ahirda] zeminidiki barliⱪ tunji tuƣulƣanlarni, Ularning ƣururi bolƣan birinqi oƣul balilirini ⱪiriwǝtti.
37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
Ɵz hǝlⱪini bolsa, altun-kümüxlǝrni kɵtürgüzüp qiⱪardi, Ⱪǝbililiridǝ birsimu yiⱪilip qüxüp ⱪalƣini yoⱪ.
38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
Ularning qiⱪⱪiniƣa Misir huxal boldi, Qünki ularning wǝⱨimisi [Misirliⱪlarƣa] qüxti.
39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
U ularƣa bulutni sayiwǝn boluxⱪa, Otni tündǝ nur boluxⱪa bǝrdi.
40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
Ular soridi, U bɵdinilǝrni qiⱪardi, Ularni samawiy nan bilǝn ⱪandurdi.
41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
U taxni yardi, sular bulduⱪlap qiⱪti; Ⱪaⱪasliⱪta dǝryadǝk aⱪti.
42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
Qünki U bǝrgǝn muⱪǝddǝs sɵzini, Ɵz ⱪuli Ibraⱨimni ǝstǝ tutti.
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
U hǝlⱪini xad-huramliⱪ bilǝn, Ɵz talliƣinini xadiyanǝ tǝntǝnilǝr bilǝn [azadliⱪⱪa] qiⱪardi.
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
U ularƣa ǝllǝrning zeminlirini berip, Ularni hǝlⱪlǝrning ǝjir-meⱨnǝtlirigǝ muyǝssǝr ⱪildi,
45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
Bu, ularning Uning bǝlgilimilirini tutup, Ⱪanunliriƣa itaǝt ⱪilixi üqün idi! Ⱨǝmdusana!
