Salmenes 105
1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Give ye thanks unto Jehovah, call upon his name; make known his acts among the peoples.
2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
Sing unto him, sing psalms unto him; meditate upon all his wondrous works.
3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
Glory ye in his holy name: let the heart of them rejoice that seek Jehovah.
4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
Seek Jehovah and his strength, seek his face continually;
5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
Remember his wondrous works which he hath done, his miracles and the judgments of his mouth:
6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
Ye seed of Abraham his servant, ye sons of Jacob, his chosen ones.
7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
He, Jehovah, is our God; his judgments are in all the earth.
8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
He is ever mindful of his covenant, — the word which he commanded to a thousand generations, —
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
Which he made with Abraham, and of his oath unto Isaac;
10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
And he confirmed it unto Jacob for a statute, unto Israel for an everlasting covenant,
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
Saying, Unto thee will I give the land of Canaan, the lot of your inheritance;
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
When they were a few men in number, of small account, and strangers in it.
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
And they went from nation to nation, from one kingdom to another people.
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
He suffered no man to oppress them, and reproved kings for their sakes,
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
[Saying, ] Touch not mine anointed ones, and do my prophets no harm.
16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
And he called for a famine upon the land; he broke the whole staff of bread.
17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
He sent a man before them: Joseph was sold for a bondman.
18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
They afflicted his feet with fetters; his soul came into irons;
19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
Until the time when what he said came about: the word of Jehovah tried him.
20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
The king sent and loosed him — the ruler of peoples — and let him go free.
21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
He made him lord of his house, and ruler over all his possessions:
22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
To bind his princes at his pleasure, and teach his elders wisdom.
23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
And Israel came into Egypt, and Jacob sojourned in the land of Ham.
24 Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
And he made his people exceeding fruitful, and made them mightier than their oppressors.
25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
He turned their heart to hate his people, to deal subtilly with his servants.
26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
He sent Moses his servant, [and] Aaron whom he had chosen:
27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
They set his signs among them, and miracles in the land of Ham.
28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
He sent darkness, and made it dark; and they rebelled not against his word.
29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
He turned their waters into blood, and caused their fish to die.
30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
Their land swarmed with frogs, — in the chambers of their kings.
31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
He spoke, and there came dog-flies, [and] gnats in all their borders.
32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
He gave them hail for rain, [and] flaming fire in their land;
33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
And he smote their vines and their fig-trees, and broke the trees of their borders.
34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
He spoke, and the locust came, and the cankerworm, even without number;
35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
And they devoured every herb in their land, and ate up the fruit of their ground.
36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
And he smote every firstborn in their land, the firstfruits of all their vigour.
37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
And he brought them forth with silver and gold; and there was not one feeble among their tribes.
38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
Egypt rejoiced at their departure; for the fear of them had fallen upon them.
39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
He spread a cloud for a covering, and fire to give light in the night.
40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
They asked, and he brought quails, and satisfied them with the bread of heaven.
41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
He opened the rock, and waters gushed forth; they ran in the dry places [like] a river.
42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
For he remembered his holy word, [and] Abraham his servant;
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
And he brought forth his people with gladness, his chosen with rejoicing;
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
And he gave them the lands of the nations, and they took possession of the labour of the peoples:
45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
That they might keep his statutes, and observe his laws. Hallelujah!
