Salmenes 104

1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

Louva, minha alma, ao SENHOR; ó SENHOR meu Deus, tu és grandioso; de majestade e de glória estás vestido.

2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

Tu estás coberto de luz, como que uma roupa; estendes os céus como cortinas.

3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

Ele, que fixou seus cômodos sobre as águas; que faz das nuvens sua carruagem; que se move sobre as asas do vento.

4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

Que faz de seus anjos ventos, e de seus servos fogo flamejante.

5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

Ele fundou a terra sobre suas bases; ela jamais se abalará.

6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

Com o abismo, como um vestido, tu a cobriste; sobre os montes estavam as águas.

7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

Elas fugiram de tua repreensão; pela voz de teu trovão elas se recolheram apressadamente.

8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

Os montes subiram [e] os vales desceram ao lugar que tu lhes tinha fundado.

9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

Tu [lhes] puseste um limite, que não ultrapassarão; não voltarão mais a cobrir a terra.

10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

Ele envia fontes aos vales, para que corram por entre os montes.

11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

Elas dão de beber a todos os animais do campo; os asnos selvagens matam a sede [com elas].

12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

Junto a elas habitam as aves dos céus, que dão [sua] voz dentre os ramos.

13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

Ele rega os montes desde seus cômodos; a terra se farta do fruto de tuas obras.

14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

Ele faz brotar a erva para os animais, e as plantas para o trabalho do homem, fazendo da terra produzir o pão,

15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

E o vinho, que alegra o coração do homem, [e] faz o rosto brilhar o rosto com o azeite; com o pão, que fortalece o coração do homem.

16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

As árvores do SENHOR são fartamente [nutridas], os cedros do Líbano, que ele plantou.

17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

Onde as aves fazem ninhos, e os pinheiros são as casas para as cegonhas.

18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

Os altos montes são para as cabras selvagens; as rochas, refúgio para os coelhos.

19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

Ele fez a lua para [marcar] os tempos, e o sol sobre seu poente.

20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

Ele dá ordens à escuridão, e faz haver noite, quando saem todos os animais do mato.

21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

Os filhos dos leões, rugindo pela presa, e para buscar de Deus sua comida.

22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

Quando o sol volta a brilhar, [logo] se recolhem, e vão se deitar em suas tocas.

23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

Então o homem sai para seu trabalho e sua obra até o entardecer.

24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

Como são muitas as suas obras, SENHOR! Tu fizeste todas com sabedoria; a terra está cheia de teus bens.

25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

Este grande e vasto mar, nele há inúmeros seres, animais pequenos e grandes.

26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.

Por ali andam os navios e o Leviatã que formastes, para que te alegrasses nele.

27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

Todos eles aguardam por ti, que [lhes] dês seu alimento a seu tempo [devido].

28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

O que tu dás, eles recolhem; tu abres tua mão, [e] eles se fartam de coisas boas.

29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

[Quando] tu escondes teu rosto, eles ficam perturbados; [quando] tu tiras o fôlego deles, [logo] eles morrem, e voltam ao seu pó.

30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

Tu envias o teu fôlego, e logo são criados; e [assim] tu renovas a face da terra.

31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

A glória do SENHOR será para sempre; alegre-se o SENHOR em suas obras.

32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

[Quando] ele olha para a terra, [logo] ela treme; [quando] ele toca nos montes, eles soltam fumaça.

33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

Cantarei ao SENHOR em [toda] a minha vida; tocarei música ao meu Deus enquanto eu existir.

34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

Meus pensamentos lhe serão agradáveis; eu me alegrarei no SENHOR.

35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!

Os pecadores serão consumidos da terra, e os maus não existirão mais. Bendizei, ó minha alma, ao SENHOR! Aleluia!