< Salmenes 104 >

1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
Błogosław, moja duszo, PANA. PANIE, mój Boże, jesteś bardzo wielki; odziałeś się w chwałę i majestat.
2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
Okryłeś się światłością jak szatą, rozciągnąłeś niebiosa jak zasłonę.
3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
Zbudowałeś na wodach swoje komnaty, czynisz obłoki swym rydwanem, chodzisz na skrzydłach wiatru.
4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
Czynisz swoich aniołów duchami, swe sługi ogniem płonącym.
5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
Założyłeś fundamenty ziemi, tak że się nigdy nie zachwieje.
6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
Okryłeś ją głębią jak szatą, wody stanęły nad górami.
7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
Na twoje zgromienie rozbiegły się, a na głos twego grzmotu szybko pouciekały.
8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
Wzniosły się ponad góry, zniżyły się w doliny, na miejsce, które dla nich założyłeś.
9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
Wyznaczyłeś [im] granicę, aby jej nie przekroczyły ani nie powróciły, by okryć ziemię.
10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
Wypuszczasz źródła po dolinach, [aby] płynęły między górami;
11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
I napoiły wszystkie zwierzęta polne, dzikie osły gaszą [w nich] swoje pragnienie.
12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
Przy nich mieszka ptactwo niebieskie i śpiewa pośród gałęzi.
13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
Nawadniasz góry ze swoich komnat, owocami twoich dzieł syci się ziemia.
14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
Sprawiasz, że rośnie trawa dla bydła i zioła na użytek człowieka, żeby dobywał chleb z ziemi;
15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
I wino, które rozwesela serce człowieka, i oliwę, od której rozjaśnia się twarz, i chleb, który krzepi serce ludzkie.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
Nasycone są drzewa PANA, cedry Libanu, które zasadził;
17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
Na których ptaki mają swe gniazda; jedliny, na których bocian [ma] swój dom.
18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
Wysokie góry są dla górskich kozłów, a skały [są] schronieniem dla królików.
19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
Uczynił księżyc, aby odmierzał czas; słońce zna swój zachód.
20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
Sprowadzasz ciemność i nastaje noc, w której wychodzą wszystkie zwierzęta leśne.
21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
Lwiątka ryczą za łupem i szukają swego pokarmu od Boga.
22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
Słońce wstaje, schodzą się razem i kładą się w swoich jamach.
23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
[Wtedy] wychodzi człowiek do swojej roboty i do swojej pracy aż do wieczora.
24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
O, jak liczne są twoje dzieła, PANIE! Wszystkie je uczyniłeś mądrze, ziemia jest pełna twego bogactwa.
25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
Oto morze wielkie i szerokie, w nim niezliczone istoty pełzające, zwierzęta małe i wielkie.
26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
Po nim pływają okręty i Lewiatan, którego stworzyłeś, aby w nim igrał.
27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
Wszystko to czeka na ciebie, abyś dał im pokarm we właściwym czasie.
28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
[Gdy] dajesz im, zbierają; gdy otwierasz swą rękę, sycą się dobrami.
29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
[Lecz gdy] ukrywasz swe oblicze, trwożą się; gdy odbierasz im ducha, giną i obracają się w proch.
30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
[Gdy] wysyłasz twego ducha, zostają stworzone i odnawiasz oblicze ziemi.
31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
Niech chwała PANA trwa na wieki, niech się raduje PAN swymi dziełami.
32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
Patrzy na ziemię, a ona drży, dotyka gór, a dymią.
33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
Będę śpiewał PANU, póki żyję; będę śpiewał memu Bogu, póki istnieję.
34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
Moje rozmyślanie o nim wdzięczne będzie, rozraduję się w PANU.
35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Niech zostaną wytraceni z ziemi grzesznicy i niech nie będzie już niegodziwych! Błogosław, moja duszo, PANA. Alleluja.

< Salmenes 104 >