< Salmenes 103 >

1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
Psalm Dawida. Błogosław, moja duszo, PANA, i całe moje wnętrze – jego święte imię.
2 Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
Błogosław, moja duszo, PANA, i nie zapominaj o wszystkich jego dobrodziejstwach.
3 Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
On przebacza wszystkie twoje nieprawości, on uzdrawia wszystkie twoje choroby;
4 han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
On wybawia twoje życie od zguby, on cię koronuje miłosierdziem i wielką litością.
5 han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
On nasyca dobrem twoje usta i odnawia twoją młodość jak u orła.
6 Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
PAN wymierza sprawiedliwość i sąd wszystkim uciśnionym.
7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
Dał poznać swe drogi Mojżeszowi, a synom Izraela swoje dzieła.
8 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
Łaskawy i litościwy jest PAN, nieskory do gniewu i [pełen] wielkiego miłosierdzia.
9 Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
Nie będzie się spierał bez końca ani wiecznie [gniewu] chował.
10 Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
Nie postępuje z nami według naszych grzechów ani nie odpłaca nam według naszych nieprawości.
11 For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
Jak wysoko bowiem są niebiosa nad ziemią, [tak] wielkie [jest] jego miłosierdzie nad tymi, którzy się go boją.
12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
Jak daleko jest wschód od zachodu, [tak] daleko oddalił od nas nasze występki.
13 Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
Jak ojciec ma litość nad dziećmi, tak PAN ma litość nad tymi, którzy się go boją.
14 For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
On bowiem wie, z czego jesteśmy ulepieni; pamięta, że jesteśmy prochem.
15 Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
Dni człowieka są jak trawa, kwitnie jak kwiat polny.
16 Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
Wiatr na niego powieje, a już go nie ma i nie pozna go już jego miejsce.
17 Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
Ale miłosierdzie PANA od wieków na wieki nad tymi, którzy się go boją, a jego sprawiedliwość nad synami synów;
18 mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
[Nad tymi], którzy strzegą jego przymierza i pamiętają, aby wypełnić jego przykazania.
19 Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
PAN na niebiosach ustanowił [swój] tron, a jego królestwo panuje nad wszystkimi.
20 Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
Błogosławcie PANA, jego aniołowie, potężni siłą, którzy wypełniacie jego rozkazy, będąc posłuszni głosowi jego słowa.
21 Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
Błogosławcie PANA, wszystkie jego zastępy, jego słudzy, którzy spełniacie jego wolę.
22 Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
Błogosławcie PANA, wszystkie jego dzieła, we wszystkich miejscach jego panowania. Błogosław, moja duszo, PANA.

< Salmenes 103 >