< Salmenes 103 >

1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
Von David. - Den Herrn lobpreise, meine Seele, mein ganzes Herz den heiligen Namen sein!
2 Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
Lobpreis den Herrn, du, meine Seele! Vergiß nicht, was er Gutes dir getan!
3 Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
Er ist's, der alle deine Schuld vergibt, der alle deine Leiden heilt,
4 han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
der vor dem Grab dein Leben rettet, mit Huld und Liebe dich umgibt,
5 han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
mit Segen dein Verlangen stillt und dich dem Phönix gleich verjüngt.
6 Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
Gerechtigkeit übt stets der Herr, schafft allen Unterdrückten Recht.
7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
Er zeigt, wie einst dem Moses seine Wege, den Kindern Israels all seine Taten.
8 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
Barmherzig ist der Herr und gnädig, langmütig und von großer Huld.
9 Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
Er zürnt nicht immerfort; noch trägt er ewig nach.
10 Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
Er tut uns nicht nach unsren Sünden, vergüt uns nicht nach unsren Missetaten.
11 For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
So hoch der Himmel über dieser Erde, so überragend seine Liebe über denen, die ihn fürchten.
12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
So fern der Morgen von dem Abend ist, entfernt er unsere Schuld von uns.
13 Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
So innig, wie ein Vater seine Kinder liebt, so liebt der Herr die, so ihn fürchten.
14 For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
Er kennt ja unsere Art, ist eingedenk, daß wir aus Staub.
15 Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
Der Sterbliche! Wie Gras sind seine Tage, er blüht wie eine Blume auf dem Felde.
16 Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
Wenn sie ein Lüftchen anhaucht, ist sie weg, und ihre Stätte kennt sie nimmer.
17 Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
Die Huld des Herrn jedoch ruht für und für auf denen, die ihn fürchten, und seine Liebe auf den Kindeskindern,
18 mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
die seinen Bund bewahren und seine Vorschriften erfüllen wollen.
19 Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
Der Herr hat seinen Thron im Himmel aufgestellt; doch seine Herrschaft waltet über alles.
20 Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
Lobpreist den Herrn, ihr, seine Engel, ihr starken Helden, die ihr seinen Willen tut und seinem Donnerrufe folgt!
21 Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
Lobpreist den Herrn, all seine Heere! Ihr Diener, die Vollstrecker seines Willens!
22 Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
Lobpreist den Herrn, all seine Werke an allen Orten seiner Herrschaft! Lobpreis den Herrn, du, meine Seele!

< Salmenes 103 >