Salmenes 102

1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!

Oração do aflito, quando ele se viu desfalecido, e derramou sua súplica diante do SENHOR: Ó SENHOR, ouve minha oração; e que meu clamor chegue a ti.

2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!

Não escondas de mim o teu rosto no dia da minha angústia; inclina a mim teu ouvidos; no dia em que eu clamar, apressa-te para me responder.

3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.

Porque os meus dias têm se desfeito como fumaça; e meus ossos se têm se queimado como [n] um forno.

4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.

Meu coração, tal como a erva, está tão ferido e seco, que me esqueci de comer meu pão.

5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.

Por causa da voz do meu gemido, meus ossos têm se grudado à minha carne.

6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.

Estou semelhante a uma ave no deserto, estou como uma coruja num lugar desabitado.

7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.

Fico alerta e estou como um pardal solitário sobre o telhado.

8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.

Os meus inimigos me insultam o dia todo; os que me odeiam juram [maldições] contra mim.

9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt

Porque estou comendo cinza como [se fosse] pão, e misturo minha bebida com lágrimas,

10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.

Por causa de tua irritação e tua ira; porque tu me levantaste e me derrubaste.

11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

Meus dias [têm sido] como a sombra, que declina; e eu estou secando como a erva.

12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.

Porém tu, SENHOR, permaneces para sempre; e tua lembrança [continua] geração após geração.

13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.

Tu te levantarás, e terás piedade de Sião; porque chegou o tempo determinado para se apiedar dela.

14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.

Pois os teus servos se agradam de suas pedras, e sentem compaixão do pó de suas [ruínas].

15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.

Então as nações temerão o nome do SENHOR; e todos os reis da terra [temerão] a tua glória;

16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.

Quando o SENHOR edificar a Sião, [e] aparecer em sua glória;

17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.

E der atenção à oração do desamparado, e não desprezar sua oração.

18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.

Isto será escrito para a geração futura; e o povo que for criado louvará ao SENHOR;

19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden

Porque ele olhará desde o alto de seu santuário; o SENHOR olhará desde os céus para a terra,

20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,

Para ouvir o gemido dos prisioneiros; para soltar aos sentenciados à morte.

21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,

Para eles anunciarem o nome do SENHOR em Sião, e seu louvor em Jerusalém.

22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.

Quando os povos se reunirem, e os reinos, para servirem ao SENHOR.

23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.

Ele abateu minha força no caminho; abreviou os meus dias.

24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.

Eu dizia: Meu Deus, não me leves no meio dos meus dias; teus anos são [eternos], geração após geração.

25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.

Desde muito antes fundaste a terra; e os céus são obra de tuas mãos.

26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,

Eles se destruirão, porém tu permanecerás; e todos eles como vestimentas se envelhecerão; como roupas tu os mudarás, e serão mudados.

27 men du er den samme, og dine år får ingen ende.

Porém tu és o mesmo; e teus anos nunca se acabarão.

28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.

Os filhos de teus servos habitarão [seguros], e a semente deles será firmada perante ti.