Salmenes 102
1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
Oratio pauperis, cum anxius fuerit, et in conspectu Domini effuderit precem suam. Domine, exaudi orationem meam, et clamor meus ad te veniat.
2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Non avertas faciem tuam a me: in quacumque die tribulor, inclina ad me aurem tuam; in quacumque die invocavero te, velociter exaudi me.
3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
Quia defecerunt sicut fumus dies mei, et ossa mea sicut cremium aruerunt.
4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
Percussus sum ut fœnum, et aruit cor meum, quia oblitus sum comedere panem meum.
5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
A voce gemitus mei adhæsit os meum carni meæ.
6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
Similis factus sum pellicano solitudinis; factus sum sicut nycticorax in domicilio.
7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
Vigilavi, et factus sum sicut passer solitarius in tecto.
8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
Tota die exprobrabant mihi inimici mei, et qui laudabant me adversum me jurabant:
9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
quia cinerem tamquam panem manducabam, et potum meum cum fletu miscebam,
10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
a facie iræ et indignationis tuæ: quia elevans allisisti me.
11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
Dies mei sicut umbra declinaverunt, et ego sicut fœnum arui.
12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
Tu autem, Domine, in æternum permanes, et memoriale tuum in generationem et generationem.
13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Tu exsurgens misereberis Sion, quia tempus miserendi ejus, quia venit tempus:
14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
quoniam placuerunt servis tuis lapides ejus, et terræ ejus miserebuntur.
15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
Et timebunt gentes nomen tuum, Domine, et omnes reges terræ gloriam tuam:
16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
quia ædificavit Dominus Sion, et videbitur in gloria sua.
17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
Respexit in orationem humilium et non sprevit precem eorum.
18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
Scribantur hæc in generatione altera, et populus qui creabitur laudabit Dominum.
19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
Quia prospexit de excelso sancto suo; Dominus de cælo in terram aspexit:
20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
ut audiret gemitus compeditorum; ut solveret filios interemptorum:
21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
ut annuntient in Sion nomen Domini, et laudem ejus in Jerusalem:
22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
in conveniendo populos in unum, et reges, ut serviant Domino.
23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
Respondit ei in via virtutis suæ: Paucitatem dierum meorum nuntia mihi:
24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
ne revoces me in dimidio dierum meorum, in generationem et generationem anni tui.
25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
Initio tu, Domine, terram fundasti, et opera manuum tuarum sunt cæli.
26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
Ipsi peribunt, tu autem permanes; et omnes sicut vestimentum veterascent. Et sicut opertorium mutabis eos, et mutabuntur;
27 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
tu autem idem ipse es, et anni tui non deficient.
28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
Filii servorum tuorum habitabunt, et semen eorum in sæculum dirigetur.
