Salmenes 10

1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?

Porque estás ao longe, Senhor? Porque te escondes nos tempos de angústia?

2 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.

Os ímpios na sua arrogância perseguem furiosamente o miserável; sejam apanhados nas ciladas que maquinaram.

3 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.

Porque o ímpio glória-se do desejo da sua alma; bendiz ao avarento, e blasfema do Senhor.

4 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.

Pela altivez do seu rosto o ímpio não busca a Deus: todas as suas cogitações são que não há Deus

5 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.

Os seus caminhos atormentam sempre: os teus juízos estão longe da vista dele em grande altura, e despreza aos seus inimigos.

6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.

Diz em seu coração: Não serei comovido, porque nunca me verei na adversidade.

7 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.

A sua boca está cheia de imprecações, de enganos e de astúcia; debaixo da sua língua há moléstia e maldade.

8 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.

Põe-se nas emboscadas das aldeias; nos lugares ocultos mata ao inocente; os seus olhos estão ocultamente fitos contra o pobre.

9 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.

Arma ciladas no esconderijo, como o leão no seu covil; arma ciladas para roubar ao miserável; rouba ao miserável, trazendo-o na sua rede.

10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.

Encolhe-se, abaixa-se, para que os pobres caiam em suas fortes garras.

11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.

Diz em seu coração: Deus esqueceu-se, cobriu o seu rosto, e nunca o verá.

12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!

Levanta-te, Senhor: oh! Deus, levanta a tua mão; não te esqueças dos miseráveis.

13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?

Porque blasfema o ímpio de Deus? dizendo no seu coração: Tu não o esquadrinharás?

14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.

Tu o viste, porque atentas para o trabalho e enfado, para o entregar em tuas mãos; a ti o pobre se encomenda, tu és o auxílio do órfão.

15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!

Quebra o braço do ímpio e malvado; busca a sua impiedade, até que nenhuma encontres.

16 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!

O Senhor é Rei eterno; da sua terra perecerão os gentios.

17 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til

Senhor, tu ouviste os desejos dos mansos; confortarás os seus corações; os teus ouvidos estarão abertos para eles;

18 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.

Para fazer justiça ao órfão e ao oprimido, afim de que o homem da terra não prosiga mais em usar da violência.