Salmenes 10
1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
Lord, whi hast thou go fer awei? thou dispisist `in couenable tymes in tribulacioun.
2 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
While the wickid is proud, the pore man is brent; thei ben taken in the counsels, bi whiche thei thenken.
3 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
Forwhi the synnere is preisid in the desiris of his soule; and the wickid is blessid.
4 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
The synnere `wraththide the Lord; vp the multitude of his ire he schal not seke.
5 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
God is not in his siyt; hise weies ben defoulid in al tyme. God, thi domes ben takun awei fro his face; he schal be lord of alle hise enemyes.
6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
For he seide in his herte, Y schal not be moued, fro generacioun in to generacioun without yuel.
7 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
`Whos mouth is ful of cursyng, and of bitternesse, and of gyle; trauel and sorewe is vndur his tunge.
8 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
He sittith in aspies with ryche men in priuytees; to sle the innocent man.
9 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
Hise iyen biholden on a pore man; he settith aspies in hid place, as a lioun in his denne. He settith aspies, for to rauysche a pore man; for to rauysche a pore man, while he drawith the pore man.
10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
In his snare he schal make meke the pore man; he schal bowe hym silf, and schal falle doun, whanne he hath be lord of pore men.
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
For he seide in his herte, God hath foryete; he hath turned awei his face, that he se not in to the ende.
12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
Lord God, rise thou vp, and thin hond be enhaunsid; foryete thou not pore men.
13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
For what thing terride the wickid man God to wraththe? for he seide in his herte, God schal not seke.
14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
Thou seest, for thou biholdist trauel and sorewe; that thou take hem in to thin hondis. The pore man is left to thee; thou schalt be an helpere to the fadirles and modirles.
15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
Al to-breke thou the arme of the synnere, and yuel willid; his synne schal be souyt, and it schal not be foundun.
16 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
The Lord schal regne with outen ende, and in to the world of world; folkis, ye schulen perische fro the lond of hym.
17 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
The Lord hath herd the desir of pore men; thin eere hath herd the makyng redi of her herte.
18 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
To deme for the modirles `and meke; that a man `leie to no more to `magnyfie hym silf on erthe.
