Salmenes 10
1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
Why do you stand far off, LORD? Why do you hide yourself in times of trouble?
2 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
In arrogance, the wicked hunt down the weak. They are caught in the schemes that they devise.
3 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
For the wicked boasts of his heart’s cravings. He blesses the greedy and condemns the LORD.
4 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
The wicked, in the pride of his face, has no room in his thoughts for God.
5 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
His ways are prosperous at all times. He is arrogant, and your laws are far from his sight. As for all his adversaries, he sneers at them.
6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
He says in his heart, “I shall not be shaken. For generations I shall have no trouble.”
7 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
His mouth is full of cursing, deceit, and oppression. Under his tongue is mischief and iniquity.
8 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
He lies in wait near the villages. From ambushes, he murders the innocent. His eyes are secretly set against the helpless.
9 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
He lurks in secret as a lion in his ambush. He lies in wait to catch the helpless. He catches the helpless when he draws him in his net.
10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
The helpless are crushed. They collapse. They fall under his strength.
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
He says in his heart, “God has forgotten. He hides his face. He will never see it.”
12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
Arise, LORD! God, lift up your hand! Don’t forget the helpless.
13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
Why does the wicked person condemn God, and say in his heart, “God won’t call me into account”?
14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
But you do see trouble and grief. You consider it to take it into your hand. You help the victim and the fatherless.
15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
Break the arm of the wicked. As for the evil man, seek out his wickedness until you find none.
16 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
The LORD is King forever and ever! The nations will perish out of his land.
17 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
LORD, you have heard the desire of the humble. You will prepare their heart. You will cause your ear to hear,
18 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
to judge the fatherless and the oppressed, that man who is of the earth may terrify no more.
