Salomos Ordsprog 1
1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
Dawid babarima Salomo, Israelhene, mmebusɛm ni:
2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
Ne botae ne sɛ ɛbɛkyerɛ nnipa nyansa ne ahohyɛso; ne sɛ ɛbɛboa ama wɔate nsɛm a emu dɔ ase;
3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
sɛ wobenya akwankyerɛ wɔ abrabɔ pa mu, a ɛbɛma wɔayɛ ade pa, nea ɛteɛ na ho nni asɛm;
4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
sɛ ɛbɛma nea nʼadwene mu nnɔ anya nyansa na mmabun anya nimdeɛ ne adwene,
5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
anyansafo ntie na wɔmfa nka nea wonim ho, na nea ɔwɔ nhumu nya akwankyerɛ a
6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
ɛbɛma wate mmɛ ne kasammebu, anyansafo nsɛnka ne abisaa ase.
7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
Awurade suro yɛ nimdeɛ mfiase, na nkwaseafo bu nyansa ne ahohyɛso animtiaa.
8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
Me ba, tie wʼagya akwankyerɛ na mpo wo na nkyerɛkyerɛ.
9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
Ɛbɛyɛ wo ti anuonyam abotiri ne wo kɔn mu atweaban.
10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
Me ba, sɛ nnebɔneyɛfo twetwe wo a, mma wɔn ho kwan.
11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
Sɛ wɔka se, “Bra ma yɛnkɔ; ma yɛnkɔtetɛw na yenkum obi, ma yɛnkɔtɛw ntwɛn mmɔborɔni bi;
12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
ma yɛmmemene wɔn anikann sɛ ɔda, koraa, te sɛ wɔn a wɔkɔ ɔda mu; (Sheol h7585)
13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
yebenya nneɛma a ɛsom bo ahorow na yɛde asade ahyɛ yɛn afi ma;
14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
fa wo ho bɛhyɛ mu, na wubenya wo kyɛfa wɔ ahonyade no mu.”
15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
Me ba, wo ne wɔn nnantew, mfa wo nan nsi wɔn akwan so;
16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
Wɔn anan de ntɛmpɛ kɔ bɔne mu, na wɔde ahoɔhare ka mogya gu.
17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
So nni mfaso sɛ obi besum nnomaafiri wɔ beae a anomaa biara hu!
18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
Saa nnipa yi tetɛw pɛ wɔn ankasa mogya; wɔtetɛw wɔn ankasa wɔn ho!
19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
Saa na wɔn a wodi akorɔnne akyi no awiei te; ɛma wɔhwere wɔn nkwa!
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
Nyansa teɛ mu wɔ mmɔnten so, ɔma ne nne so wɔ aguabɔbea,
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
ɔteɛ mu wɔ afasu no atifi, ɔkasa wɔ kuropɔn no apon ano se,
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
“Mo adwenharefo, mobɛyɛ adwenhare akosi da bɛn? Fɛwdifo bedi fɛw akosi da bɛn? Nkwaseafo bekyi nimdeɛ akosi da bɛn?
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
Sɛ mutiee mʼanimka a, anka mekaa me koma mu nsɛm nyinaa kyerɛɛ mo ma muhuu me nsusuwii.
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
Nanso sɛ muyii mo aso, bere a mefrɛɛ mo na amfa obiara ho, bere a meteɛɛ me nsa mu,
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
sɛ mopoo mʼafotu, na moampɛ mʼanimka nti,
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
me nso mɛserew mo wɔ mo amanehunu mu; sɛ abɛbrɛsɛ bi bu fa mo so a, midi mo ho fɛw,
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
sɛ abɛbrɛsɛ bi bu fa mo so te sɛ ahum, na amanehunu bi bɔ fa mo so sɛ mfɛtɛ, na awerɛhow ne ɔhaw mene mo a,
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
“Afei wɔbɛfrɛ me, nanso meremmua; wɔbɛhwehwɛ me, nanso wɔrenhu me.
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
Esiane sɛ wokyii nimdeɛ na wɔampɛ sɛ wobesuro Awurade,
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
sɛ wɔpoo mʼafotu, na wobuu me nteɛso animtiaa nti,
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
wobedi wɔn akwan so aba; na wɔn nhyehyɛe mu aduan bɛmee wɔn.
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
Na ntetekwaafo asoɔden bekum wɔn, na nkwaseafo tirimudɛ bɛsɛe wɔn;
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
Nanso obiara a obetie me no, ɔbɛtena ase asomdwoe mu na ne ho bɛtɔ no a ɔrensuro ɔhaw biara.”
