Salomos Ordsprog 1
1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
Israel fia Solomo, David ƒe vi ƒe lododowo nye esiawo:
2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
na nunya kple amehehe, na nya goglowo gɔmesese,
3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
hena agbe dzɔdzɔe kple agbe ɖevi nɔnɔ, be woawɔ nu si dzɔ, nu si le eteƒe kple nu si nyo,
4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
be ame gblɔewo nadze aɖaŋu eye woana nunya kple sidzedze sɔhɛwo,
5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
nunyalawo neɖo to, ne woasrɔ̃ nu akpe ɖe esi wonya xoxo la ŋu eye ame siwo si sidzedze le xoxo la naxɔ aɖaŋu,
6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
be woase nunyalawo ƒe lododowo abebubuwo kple adzowo gɔme.
7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
Yehowa vɔvɔ̃e nye nunya ƒe gɔmedzedze, ke bometsilawo doa vlo nunya kple amehehe.
8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
Vinye, ɖo to fofowò ƒe nuxɔxlɔ̃ eye mègagbe nu le dawò ƒe nufiame gbɔ o.
9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
Anye seƒoƒokuku aɖo atsyɔ̃ na wò ta kple kɔga anɔ kɔwò.
10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
Vinye, ne nu vɔ̃ wɔlawo le nuwò blem la, mègalɔ̃ na wo o.
11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
Ne wogblɔ na wò be, “Va kplɔ mí ɖo, na míade xa ɖe ame aɖe ƒe ʋu ŋuti, na míanɔ xame na luʋɔ maɖifɔ aɖe,
12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
ne míamii agbagbee abe tsiẽƒe ene, eye míamii blibo abe ame siwo ge dze ʋe globo me ene (Sheol h7585)
13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
ekema nu xɔasi vovovowo asu mía si eye míatsɔ afunyinuwo ayɔ míaƒe xɔwo mee
14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
eya ta de mía dzi ale be míana gakotoku ɖeka wò” la,
15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
vinye, mègakplɔ wo ɖo o, mègaka afɔ woƒe toƒewo o
16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
elabena woƒe afɔ ɖea abla ɖe nu vɔ̃ ŋu eye wogona ɖe ʋukɔkɔɖi ŋu.
17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
Enye movidzɔdzɔ be woaɖo ɖɔ ɖi na xeviwo le wo katã ƒe ŋkume!
18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
Ame siawo de xa ɖi na woawo ŋutɔ ƒe ʋu eye wole adeklo dzi ɖe woawo ŋutɔ ɖokuiwo ŋu!
19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
Aleae ame siwo tia viɖe ƒoɖi yome la ƒe nuwuwu anɔ, elabena eɖea ame siwo ƒe asi su edzi la ƒe agbe ɖa.
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
Nunya le ɣli dom le mɔtata dzi eye wòkɔ gbe dzi le ƒuƒoƒewo.
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
Ele ɣli dom le mɔtata siwo dzi zinyenye le la ƒe dzogoewo dzi eye wòle eƒe nyawo gblɔm le dua ƒe agbowo me be,
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
“Va se ɖe ɣe ka ɣi mi gegemewo mialɔ̃ bometsinuwɔwɔ? Va se ɖe ɣe ka yi fewuɖulawo akpɔ dzidzɔ le fewuɖuɖu ŋu, bometsilawo alé fu sidzedze?
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
Ne ɖe mietrɔ ɖe nye mokaname ŋu la, anye ne metrɔ nye dzi kɔ ɖe anyi na mi eye mena mienya nye susuwo.
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
Ke esi miegbe tɔtɔ nam esi meyɔ mi, esi meke nye abɔwo me, mietsɔ ɖeke le eme o
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
eye miedo toku nye aɖaŋuɖoɖowo, hegbe nye mokaname ta la,
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
nye hã mako mi le miaƒe gbegblẽ ta eye maɖe alɔme le mia ŋu ne dzɔgbevɔ̃e ƒo ɖe mia dzi,
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
ɛ̃, ne eƒo ɖe mia dzi abe ahom sesẽ ene, gbegblẽ hã zɔ to mia dzi abe yali ene, eye xaxa kple hiã va mia dzi kpoyi!
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
“Ekema woayɔm gake nyematɔ o, woadim gake womakpɔm o.
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
Le esi wolé fu sidzedze eye wometia Yehowavɔvɔ̃ o,
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
le esi wogbe nye aɖaŋuɖoɖo hedo vlo nye mokaname ta.
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
Azɔ la woaɖu woƒe mɔwo ƒe kutsetse eye woƒe ɖoɖowo ƒe kutsetse aɖi ƒo na wo
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
elabena gegemewo ƒe afɔɖeɖe baɖawo awu wo eye bometsilawo ƒe ɖekematsɔleme atsrɔ̃ wo.
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
Ke ame sia ame si ɖoa tom la, anɔ agbe le dedinɔnɔ me eye aɖe dzi ɖi bɔkɔɔ, mavɔ̃ na dzɔgbevɔ̃e o.”
