Salomos Ordsprog 8

1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.

[Numquid non sapientia clamitat, et prudentia dat vocem suam?

2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;

In summis excelsisque verticibus supra viam, in mediis semitis stans,

3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:

juxta portas civitatis, in ipsis foribus loquitur, dicens:

4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.

O viri, ad vos clamito, et vox mea ad filios hominum.

5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!

Intelligite, parvuli, astutiam, et insipientes, animadvertite.

6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;

Audite, quoniam de rebus magnis locutura sum, et aperientur labia mea ut recta prædicent.

7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.

Veritatem meditabitur guttur meum, et labia mea detestabuntur impium.

8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.

Justi sunt omnes sermones mei: non est in eis pravum quid, neque perversum;

9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.

recti sunt intelligentibus, et æqui invenientibus scientiam.

10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!

Accipite disciplinam meam, et non pecuniam; doctrinam magis quam aurum eligite:

11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.

melior est enim sapientia cunctis pretiosissimis, et omne desiderabile ei non potest comparari.]

12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.

[Ego sapientia, habito in consilio, et eruditis intersum cogitationibus.

13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.

Timor Domini odit malum: arrogantiam, et superbiam, et viam pravam, et os bilingue, detestor.

14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.

Meum est consilium et æquitas; mea est prudentia, mea est fortitudo.

15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.

Per me reges regnant, et legum conditores justa decernunt;

16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.

per me principes imperant, et potentes decernunt justitiam.

17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.

Ego diligentes me diligo, et qui mane vigilant ad me, invenient me.

18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.

Mecum sunt divitiæ et gloria, opes superbæ et justitia.

19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.

Melior est enim fructus meus auro et lapide pretioso, et genimina me argento electo.

20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;

In viis justitiæ ambulo, in medio semitarum judicii:

21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.

ut ditem diligentes me, et thesauros eorum repleam.]

22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.

[Dominus possedit me in initio viarum suarum antequam quidquam faceret a principio.

23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.

Ab æterno ordinata sum, et ex antiquis antequam terra fieret.

24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.

Nondum erant abyssi, et ego jam concepta eram: necdum fontes aquarum eruperant,

25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,

necdum montes gravi mole constiterant: ante colles ego parturiebar.

26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.

Adhuc terram non fecerat, et flumina, et cardines orbis terræ.

27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.

Quando præparabat cælos, aderam; quando certa lege et gyro vallabat abyssos;

28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,

quando æthera firmabat sursum, et librabat fontes aquarum;

29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -

quando circumdabat mari terminum suum, et legem ponebat aquis, ne transirent fines suos; quando appendebat fundamenta terræ:

30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;

cum eo eram, cuncta componens. Et delectabar per singulos dies, ludens coram eo omni tempore,

31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

ludens in orbe terrarum; et deliciæ meæ esse cum filiis hominum.

32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.

Nunc ergo, filii, audite me: beati qui custodiunt vias meas.

33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!

Audite disciplinam, et estote sapientes, et nolite abjicere eam.

34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.

Beatus homo qui audit me, et qui vigilat ad fores meas quotidie, et observat ad postes ostii mei.

35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.

Qui me invenerit, inveniet vitam, et hauriet salutem a Domino.

36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.

Qui autem in me peccaverit, lædet animam suam; omnes qui me oderunt diligunt mortem.]