Salomos Ordsprog 8

1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.

Lohng! Lalmwetmet el wowoyak. Etauk el oru pusracl in lohngyuk.

2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;

El tu fin tohktok uh sisken inkanek, Ac yen inkanek uh osun we.

3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:

Ke nien utyak nu in siti uh Sisken mutunoa el pang ac fahk:

4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.

“Nga kwafe suwos nukewa; Nga pang nu sin mwet nukewa faclu.

5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!

Kowos su srakna elahn tulik, oru kowos in elahn mwet matu. Ya kowos lalfon? Lutlut in oasr etauk lowos.

6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;

Lohng kas wolana luk. Ma nukewa nga fahk uh suwohs.

7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.

Kas nukewa luk pwayena; Kas kikiap uh mwe srungayuk sik.

8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.

Ma nukewa nga fahk uh pwaye, Wangin kutena ma sesuwos ku mwe kiapu mwet.

9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.

Nu sin mwet liyaten uh, ma inge nukewa kalem, Ac nu selos su oasr etauk la, fisrasr elos in kalem kac.

10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!

Sulela kas in luti luk liki na silver; Sulela etauk liki na in eis gold nasnas.

11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.

“Nga pa Lalmwetmet. Nga wo liki mwe naweyuk uh; Wangin ma kom lungse ac ku in lumweyuk nu sik.

12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.

Nga Lalmwetmet ac liyaten; Oasr etauk ac nunak suwohs in nga.

13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.

Elos nukewa su akfulatye LEUM GOD elos kwase ma koluk. Nga srunga inse fulat ac filang, Oayapa inkanek koluk ac kas kikiap.

14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.

Nga orek pwapa, ac nga akfahsrye. Oasr ku ac etauk yuruk.

15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.

Nga kasru tokosra uh in leumi mwet uh, Ac nga kasru mwet kol in oru ma sap suwohs.

16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.

Mwet kol nukewa faclu leumi mwet uh ke kasru luk — Fisrak ac mwet leum fin faclu oana sie.

17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.

Nga lungse elos nukewa su lungse nga; Kutena mwet su sukyu, ku in koneyuyak.

18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.

Oasr mwe kasrup ac sunak, Wo ouiya ac kapkapak yuruk in kitala.

19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.

Ma kom ac eis sik uh saok liki gold ma wo emeet, Ac wo liki pac silver ma arulana nasnas.

20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;

Nga fufahsryesr ke inkanek suwoswos; Nga fahsr tukun inkanek lun nununku suwohs.

21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.

Nga sang mwe kasrup nu selos su lungse nga, Ac nwakla lohm selos ke ma saok.

22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.

“LEUM GOD El oreyula meet liki ma nukewa, Orekma se emeet lal in pacl loeloes somla.

23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.

Orekla nga ke mutaweyen ma nukewa, Meet liki na orekla faclu.

24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.

Nga isusla meet liki oasr meoa, Pacl ma soenna oasr unon in kof.

25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,

Nga isusla meet liki oasr fineol uh, Meet liki tohktok uh oakiyuki,

26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.

Meet liki na ke God El orala faclu, ku inima we — Soenna oasr kutkut srisrik lun infohk uh.

27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.

Nga oasr we ke El oakiya ma oan inkusrao, Ac ke El asroelik pekusra uh fin meoa,

28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,

Ke pacl se el filiya pukunyeng yen engyengu, Ke El ikasla unon in kof in meoa,

29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -

Ac ke El sapkin tuh kof in meoa uh in tia alukela srikasrak ma El oakiya. Nga muta we ke El oakiya pwelung loangeyen faclu.

30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;

Nga muta siskal oana sie mwet lemlem nu ke musa. Len nukewa nga mwe engan nu sel, Ac nga engan ye mutal pacl nukewa —

31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

Nga engan ke faclu, Ac ke mwet su muta fin faclu.

32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.

“Ke ma inge, tulik nutik, lohngyu inge. Oru oana ke nga fahk, ac kowos ac fah insewowo.

33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!

Lohng ma lutiyuk kowos kac, Aklalmwetmetye kowos, ac tia pilesru.

34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.

Insewowo mwet se su muta ke mutunoa sik len nukewa, Ac soano in lohngyu ke nien utyak nu inkul sik.

35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.

Mwet se su koneyuyak el konauk moul, Ac LEUM GOD El ac fah insewowo sel.

36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.

Mwet se su tia koneyuyak el sifacna kunausulla; Kutena mwet su srungayu, lungse misa.”