Salomos Ordsprog 8
1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
Doth not, wisdom, cry aloud? and, understanding, send forth her voice?
2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
At the top of the high places above the way, at the place where paths meet, she taketh her stand:
3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
Beside the gates, at the entrance of the city, —at the going in of the openings, she shouteth: —
4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
Unto you, O men, I call, and, my voice, is unto the sons of men;
5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
Understand, ye simple ones, shrewdness, and, ye dullards understand sense;
6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
Hear, for, princely things, will I speak, and the opening of my lips shall be of equity;
7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
For, faithfulness, shall my mouth softly utter, but, the abomination of my lips, shall be lawlessness;
8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
In righteousness, shall be all the sayings of my mouth, nothing therein, shall be crafty or perverse;
9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
All of them, shall be plain, to them who would understand, and just, to such as would gain knowledge.
10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
Receive my correction, and not silver, and knowledge, rather than choicest gold.
11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
For better is wisdom, than ornaments of coral, and, no delightful things, can equal her.
12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
I, wisdom, inhabit shrewdness, —and, the knowledge of sagacious things, I gain.
13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
The reverence of Yahweh, is to hate wickedness: pride, arrogance, and the way of wickedness; And a mouth of perverse things, do I hate.
14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
Mine, are counsel, and effective working, I, am understanding, mine, is valour:
15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
By me, kings reign, and dignitaries decree righteousness;
16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
By me, rulers govern, and nobles—all the righteous judges:
17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
I love, them who love me, and, they who diligently seek me, find me:
18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
Riches and honour, are with me, lordly wealth, and righteousness;
19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
Better is my fruit, than gold—yea fine gold, and mine increase, than choice silver;
20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
In the way of righteousness, I march along, in the middle of the paths of justice:
21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
That I may cause them who love me to inherit substance, and, their treasuries, I may fill.
22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
Yahweh, had constituted me the beginning of his way, before his works, at the commencement of that time;
23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
At the outset of the ages, had I been established, in advance of the antiquities of the earth;
24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
When there was no resounding deep, I had been brought forth, when there were no fountains, abounding with water;
25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
Ere yet the mountains had been settled, before the hills, had I been brought forth;
26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
Or ever he had made the land and the wastes, or the top of the dry parts of the world:
27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
When he prepared the heavens, there, was I! When he decreed a vault upon the face of the resounding deep;
28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
When he made firm the skies above, when the fountains of the resounding deep, waxed strong;
29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
When he fixed for the sea its bound, that, the waters, should not go beyond his bidding, when he decreed the foundations of the earth: —
30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
Then became I beside him, a firm and sure worker, then became I filled with delight, day by day, exulting before him on every occasion;
31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
Exulting in the fruitful land of his earth, Yea, my fulness of delight, was with the sons of men.
32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
Now, therefore, ye sons, hearken to me, for how happy are they who, to my ways, pay regard!
33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
Hear ye correction, and be wise, and do not neglect.
34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
How happy the man that doth hearken to me, —keeping guard at my doors, day by day, watching at the posts of my gates;
35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
For, he that findeth me, findeth life, and hath obtained favour from Yahweh;
36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
But, he that misseth me, wrongeth his own soul, all who hate me, love death.
