Salomos Ordsprog 8
1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
You shall proclaim wisdom, that understanding may be obedient to you.
2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
For she is on lofty eminences, and stands in the midst of the ways.
3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
For she sits by the gates of princes, and sings in the entrances, [saying],
4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
You, O men, I exhort; and utter my voice to the sons of men.
5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
O you simple, understand subtlety, and you that are untaught, imbibe knowledge.
6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
Listen to me; for I will speak solemn [truths]; and will produce right [sayings] from my lips.
7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
For my throat shall meditate truth; and false lips are an abomination before me.
8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
All the words of my mouth are in righteousness; there is nothing in them wrong or perverse.
9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
They are all evident to those that understand, and right to those that find knowledge.
10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
Receive instruction, and not silver; and knowledge rather than tried gold.
11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
For wisdom is better than precious stones; and no valuable substance is of equal worth with it.
12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
I wisdom have lived [with] counsel and knowledge, and I have called upon understanding.
13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
The fear of the Lord hates unrighteousness, and insolence, and pride, and the ways of wicked men; and I hate the perverse ways of bad men.
14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
Counsel and safety are mine; prudence is mine, and strength is mine.
15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
By me kings reign, and princes decree justice.
16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
By me nobles become great, and monarchs by me rule over the earth.
17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
I love those that love me; and they that seek me shall find [me].
18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
Wealth and glory belong to me; yes, abundant possessions and righteousness.
19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
[It is] better to have my fruit than [to have] gold and precious stones; and my produce is better than choice silver.
20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
I walk in ways of righteousness, and [am] conversant with the paths of judgement;
21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
that I may divide substance to them that love me, and may fill their treasures with good things. If I declare to you the things that daily happen, I will remember [also] to recount the things of old.
22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
The Lord made me the beginning of his ways for his works.
23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
He established me before time [was] in the beginning, before he made the earth:
24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
even before he made the depths; before the fountains of water came forth:
25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
before the mountains were settled, and before all hills, he begets me.
26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
The Lord made countries and uninhabited [tracks], and the highest inhabited parts of the world.
27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
When he prepared the heaven, I was present with him; and when he prepared his throne upon the winds:
28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
and when he strengthened the clouds above; and when he secured the fountains of the earth:
29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
decree. and when he strengthened the foundations of the earth:
30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
I was by him, suiting [myself to him], I was that wherein he took delight; and daily I rejoiced in his presence continually.
31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
For he rejoiced when he had completed the world, and rejoiced amongst the children of men.
32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
Now then, [my] son, hear me: blessed is the man who shall listen to me, and the mortal who shall keep my ways;
33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
[Hear wisdom and be wise, and be not strangers to it. ]
34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
watching daily at my doors, waiting at the posts of my entrances.
35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
For my outgoings are the outgoings of life, and [in them] is prepared favour from the Lord.
36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
But they that sin against me act wickedly against their own souls: and they that hate me love death.
