< Salomos Ordsprog 8 >

1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
Palunghahaih mah kami to kawk ai maw? Panoekhaih mah doeh tha hoi lokthui ai maw?
2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
Anih loe hmuensang hoi lamkrung taengah angdoet.
3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
Anih loe vangpui thung akunhaih khongkha taeng, thoknawk taengah angdoet moe, tha hoi a hangh.
4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
Aw kahing kaminawk, kang kawk o; kaminawk hanah lok ka thuih pae.
5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
Aw poekhaih tawn ai kami rumramnawk, palunghahaih to panoek oh; Aw amthu kaminawk, panoekhaih palungthin to tawn oh.
6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
Tahngai oh, hmuen kahoih kang thuih o han; toenghaih lok to kang thuih o han.
7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
Ka pakha mah loktang lok to thui ueloe, ka pahni mah sethaih to panuet tih.
8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
Ka pakha pong ih loknawk boih loe toeng, angkawnh moe, amsoem ai lok maeto doeh om ai.
9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
Thaikop kami hanah loe hmuennawk boih to zoi, palunghahaih pakrong kami han loe toenghaih ah oh.
10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
Sumkanglung pongah loe ka thuitaekhaih hae talawk ah loe, sui pongah loe palunghahaih to qoi ah.
11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
Atho kana thlung kathim pongah loe palunghahaih to hoih kue, to loe koeh ih hmuennawk boih hoiah patah thai ai.
12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
Ka palunghahaih loe acoehaih hoiah amraep pongah, palunghahaih hoi panoekhaih to ohsak.
13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
Kahoih ai hmuen zithaih loe, Angraeng zithaih ah oh; amoekhaih, poeksanghaih, sethaih loklam hoi lok kangkoiah thuihaih to ka hnukma.
14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
Poek kahoih paekhaih hoi palunghahaih loe kai ih ni; kai loe panoekhaih hoi sakthaihaih tha to ka tawnh.
15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
Siangpahrangnawk loe kai rang hoiah ni angraeng tangkhang nuiah anghnut o moe, katoeng patukhaih to angraengnawk mah pazui o.
16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
Kai rang hoiah angraeng capanawk, angraengnawk hoi lokcaekkungnawk mah, long kaminawk to uk o.
17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
Kai palung kaminawk to ka palung, palung tang hoi kai pakrong kaminawk mah loe kai to ang hnuk o.
18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
Angraenghaih hoi pakoehhaih loe kai khaeah oh; ue, atue kasawkah kakaan angraenghaih hoi toenghaih doeh oh.
19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
Kai ih athaih loe sui pongah hoih kue; ue, kaciim suitui pongah doeh hoih kue; kai khae hoi hakih hmuen loe, qoih het ih sumkanglung pongah doeh hoih kue.
20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
Kai loe toenghaih hoi katoeng lokcaekhaih loklam um li ah ka caeh pongah,
21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
kai palung kaminawk khaeah qawktoephaih to ka paek, nihcae hmuen patunghaih ahmuen to ka koisak han.
22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
Kai loe canghnii ih hmuennawk sah ai nathuem, a tok sak amtong tangsuek na hoi boeh ni Angraeng ih hmuen ah ka oh.
23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
Kai loe long om ai vop, long oh amtong tangsuek nathuem hoiah dungzan ah ang caksak boeh.
24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
Tuipuinawk om o ai vop, vapui tui doeh long ai naah, kai hae ang tapen boeh.
25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
Maenawk om ai vop, maesomnawk doeh om ai naah, kai hae ang tapen boeh;
26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
long hoi tawnawk to sah ai vop, long nui ih maiphu doeh sah ai naah, kai hae ang tapen boeh.
27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
Vannawk to sak moe, tuipuinawk hmaa ah kaom hmuennawk to a sak nathuem,
28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
van ranui ih tamainawk to a sak moe, tuipui thung ih tuinawk to thacaksak nathuem;
29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
a paek ih lok to tui mah poeng thai han ai ah, long angdoethaih ahmuen a sak naah kai ka oh boeh:
30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
to naah kai loe anih hoi nawnto qoeng tahang capa baktiah, anih taengah ka oh; ni thokkruek anih anghoehaih ah ka oh; a hmaa ah anghoehaih hoiah ka koi poe;
31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
a sak ih long nuiah anghoehaih ka tawnh moe, kami capanawk nuiah doeh oephaih ka tawnh.
32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
To pongah Aw ka caanawk, ka lok hae tahngai oh; kai ih loklam pazui kaminawk loe tahamhoih o.
33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
Kang thuitaekhaih lok to tahngai oh, pahnawt o hmah loe, palungha oh.
34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
Ka lok tahngaih moe, ni thokkruek kai ih khongkhanawk to toep pacoengah, kai ih thok tungnawk taengah zing kami loe, tahamhoih.
35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
Kai hnu kami loe hinghaih to hnuk; Angraeng anghoehaih to a hnuk.
36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
Toe ka hmaa ah zaehaih sah kami loe, a hinghaih paro kami ah oh; kai hnuma kaminawk boih loe, duekhaih palung kami ah ni oh o.

< Salomos Ordsprog 8 >