Salomos Ordsprog 7
1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
Fili mi, custodi sermones meos, et præcepta mea reconde tibi. Fili,
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
serva mandata mea, et vives; et legem meam quasi pupillam oculi tui:
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
liga eam in digitis tuis, scribe illam in tabulis cordis tui.
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Dic sapientiæ: Soror mea es, et prudentiam voca amicam tuam:
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
ut custodiant te a muliere extranea, et ab aliena quæ verba sua dulcia facit.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
De fenestra enim domus meæ per cancellos prospexi,
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
et video parvulos; considero vecordem juvenem,
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
qui transit per plateam juxta angulum et prope viam domus illius graditur:
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
in obscuro, advesperascente die, in noctis tenebris et caligine.
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
Et ecce occurrit illi mulier ornatu meretricio, præparata ad capiendas animas: garrula et vaga,
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
quietis impatiens, nec valens in domo consistere pedibus suis;
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
nunc foris, nunc in plateis, nunc juxta angulos insidians.
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
Apprehensumque deosculatur juvenem, et procaci vultu blanditur, dicens:
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
Victimas pro salute vovi; hodie reddidi vota mea:
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
idcirco egressa sum in occursum tuum, desiderans te videre, et reperi.
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
Intexui funibus lectulum meum; stravi tapetibus pictis ex Ægypto:
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
aspersi cubile meum myrrha, et aloë, et cinnamomo.
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
Veni, inebriemur uberibus, et fruamur cupitis amplexibus donec illucescat dies.
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
Non est enim vir in domo sua: abiit via longissima:
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
sacculum pecuniæ secum tulit; in die plenæ lunæ reversurus est in domum suam.
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
Irretivit eum multis sermonibus, et blanditiis labiorum protraxit illum.
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
Statim eam sequitur quasi bos ductus ad victimam, et quasi agnus lasciviens, et ignorans quod ad vincula stultus trahatur:
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
donec transfigat sagitta jecur ejus, velut si avis festinet ad laqueum, et nescit quod de periculo animæ illius agitur.
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
Nunc ergo, fili mi, audi me, et attende verbis oris mei.
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Ne abstrahatur in viis illius mens tua, neque decipiaris semitis ejus;
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
multos enim vulneratos dejecit, et fortissimi quique interfecti sunt ab ea.
