Salomos Ordsprog 7
1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
Mi sone, kepe thou my wordis; and kepe myn heestis to thee. Sone, onoure thou the Lord, and thou schalt be `myyti; but outakun hym drede thou not an alien.
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
Kepe thou myn heestis, and thou schalt lyue; and my lawe as the appil of thin iyen.
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
Bynde thou it in thi fyngris; write thou it in the tablis of thin herte.
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Seie thou to wisdom, Thou art my sistir; and clepe thou prudence thi frendesse.
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
That it kepe thee fro a straunge womman; and fro an alien womman, that makith hir wordis swete.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
For whi fro the wyndow of myn hous bi the latijs Y bihelde; and Y se litle children.
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
I biholde a yong man coward,
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
that passith bi the stretis, bisidis the corner; and he
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
goith niy the weie of hir hous in derk tyme, whanne the dai drawith to niyt, in the derknessis and myst of the nyyt.
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
And lo! a womman, maad redi with ournement of an hoore to disseyue soulis, meetith hym, and sche is a ianglere, and goynge about,
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
and vnpacient of reste, and mai not stonde in the hous with hir feet;
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
and now without forth, now in stretis, now bisidis corneris sche `aspieth.
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
And sche takith, and kissith the yong man; and flaterith with wowynge cheer, and seith, Y ouyte sacrifices for heelthe;
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
to dai Y haue yolde my vowis.
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
Therfor Y yede out in to thi meetyng, and Y desiride to se thee; and Y haue founde thee.
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
Y haue maad my bed with coordis, Y haue arayed with tapetis peyntid of Egipt;
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
Y haue bispreynt my bed with myrre, and aloes, and canel.
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
Come thou, be we fillid with tetis, and vse we collyngis that ben coueitid; til the dai bigynne to be cleer.
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
For myn hosebonde is not in his hows; he is goon a ful long weie.
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
He took with hym a bagge of money; he schal turne ayen in to his hous in the dai of ful moone.
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
Sche boonde hym with many wordis; and sche drow forth hym with flateryngis of lippis.
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
Anoon he as an oxe led to slayn sacrifice sueth hir, and as a ioli lomb and vnkunnynge; and the fool woot not, that he is drawun to bondys,
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
til an arowe perse his mawe. As if a brid hastith to the snare; and woot not, that it is don of the perel of his lijf.
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
Now therfor, my sone, here thou me; and perseyue the wordis of my mouth.
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Lest thi soule be drawun awei in the weies of hir; nether be thou disseyued in the pathis of hir.
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
For sche castide doun many woundid men; and alle strongeste men weren slayn of hir.
