Salomos Ordsprog 7
1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
[My] son, keep my words, and hide with you my commandments. [My] son, honour the Lord, and you shall be strong; and fear none but him:
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
keep my commandments, and you shall live; and [keep] my words as the pupils of [your] eyes.
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
And bind them on your fingers, and write [them] on the table of your heart.
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Say that wisdom is your sister, and gain prudence as an acquaintance for yourself;
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
that she may keep you from the strange and wicked woman, if she should assail you with flattering words.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
For she looks from a window out of her house into the streets, at one whom she may see of the senseless ones, a young man void of understanding,
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
passing by the corner in the passages near her house,
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
and speaking, in the dark of the evening,
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
when there happens [to be] the stillness of night and of darkness:
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
and the woman meets him having the appearance of a harlot, that causes the hearts of young men to flutter.
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
And she is fickle, and debauched, and her feet abide not at home.
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
For at one time she wanders without, and at [another] time she lies in wait in the streets, at every corner.
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
Then she caught him, and kissed him, and with an impudent face said to him,
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
I have a peace-offering; today I pay my vows:
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
therefore I came forth to meet you, desiring your face; [and] I have found you.
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
I have spread my bed with sheets, and I have covered it with double tapestry from Egypt.
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
I have sprinkled my couch with saffron, and my house with cinnamon.
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
Come, and let us enjoy love until the morning; come, and let us embrace in love.
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
For my husband is not at home, but is gone on a long journey,
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
having taken in his hand a bundle of money: after many days he will return to his house.
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
So with much converse she prevailed on him to go astray, and with the snares of her lips forced him from [the right path].
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
And he followed her, being gently led on, and [that] as an ox is led to the slaughter, and as a dog to bonds, or as a hart shot in the liver with an arrow:
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
and he hastens as a bird into a snare, not knowing that he is running for [his] life.
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
Now then, [my] son, listen to me, and attend to the words of my mouth.
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Let not your heart turn aside to her ways:
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
for she has wounded and cast down many, and those whom she has slain are innumerable.
