< Salomos Ordsprog 6 >

1 Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,
Me ba, sɛ woadi akagyinamu ama ɔyɔnko bi, sɛ wode wo biribi asi awowa ama obi,
2 har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,
sɛ nea wokae ayi ka ama wo na sɛ wʼano asɛm afiri ayi wo a,
3 så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,
ɛno de yɛ eyi, me ba, na fa tetew wo ho, sɛ ɔyɔnko nsa aka wo no nti: fa ahobrɛase kɔ nʼanim; na kɔ so pa wo yɔnko no kyɛw!
4 unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,
Mma wʼani nkum na ntɔ nko.
5 frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
Gye wo ho, sɛnea ɔforote guan fi ɔbɔmmɔfo nsam anaa sɛnea anomaa guan fi ofirisumfo afiri mu no.
6 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
Ɔkwadwofo, kɔ ɔtɛtea nkyɛn; hwɛ nʼakwan, na hu nyansa!
7 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,
Onni ɔsahene, onni ɔhwɛfo anaa sodifo bi,
8 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.
nanso ɔde aduan sie wɔ ahuhurubere mu, ɔboaboa nnuan ano wɔ twabere.
9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?
Wo, ɔkwadwofo, wobɛda akosi da bɛn? Wubenyan bere bɛn?
10 Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!
Nna kakra, nkotɔ kakra, nsa a woabobɔw de rehome kakra,
11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
ɛbɛma ohia aba wo so sɛ ɔkwanmukafo na ahokyere atow akyere wo sɛnea okura otuo.
12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
Onipa teta ne ohuhuni a odi atoro kyin,
13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,
nea obu nʼani, na ɔde ne nan yɛ nsɛnkyerɛnne na ɔde ne nsateaa kyerɛkyerɛ ade,
14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.
nea ɔde ne koma mu nnaadaa bɔ pɔw bɔne, na ɔde mpaapaemu ba bere biara.
15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.
Ɛno nti amanehunu bɛba no so prɛko pɛ; wɔbɛsɛe no mpofirim, a wɔrenya ano aduru.
16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
Nneɛma asia na Awurade mpɛ, nneɛma ason na ɛyɛ nʼakyiwade:
17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,
ani a ɛtra ntɔn, atoro tɛkrɛma, nsa a ɛka mogya a edi bem gu,
18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,
koma a edwen amumɔyɛ ho, anan a etutu mmirika kɔyɛ bɔne,
19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
ɔdansekurumni a odi atoro ne onipa a ɔde mpaapaemu ba anuanom mu.
20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
Me ba, tie wʼagya ahyɛde na nnyaa wo na nkyerɛkyerɛ mu.
21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
Fa kyekyere wo koma ho daa; na fa kyekyere wɔ kɔn mu.
22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.
Wonantew a, ɛbɛkyerɛ wo kwan; sɛ woda a, ɛbɛwɛn wo; sɛ wunyan a, ɛbɛkasa akyerɛ wo.
23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
Na saa ahyɛde yi yɛ kanea saa nkyerɛkyerɛ yi yɛ hann, na ahohyɛso nteɛso yi yɛ nkwa kwan,
24 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
ɛtwe wo fi ɔbea a onni suban pa no ho, fi ɔbeawarefo huhuni tɛkrɛmadɛ ho.
25 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!
Mma wo kɔn nnɔ nʼahoɔfɛ, mma nʼani akyideda no ntwetwe wo,
26 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.
efisɛ oguamanfo ma wʼanuonyam yɛ sɛ brodosin, na obi yere gyigye wo kɔ owu mu.
27 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?
Obi betumi asɔ gya agu ne srɛ so a nhyew nʼatade ana?
28 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?
Obi betumi anantew nnyansramma so a mpumpunnya mmobɔ nʼanan ho ana?
29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.
Saa na ɔbarima a ɔne ɔbarima foforo yere da no te; obiara a ɔde ne nsa bɛka no no, remfa ne ho nni da.
30 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?
Nnipa mmu ɔkorɔmfo a wakowia ade animtiaa sɛ ɔkɔm de no na ɔde rekodwudwo ano nti.
31 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.
Mmom, sɛ wɔkyere no a, ɛsɛ sɛ otua mmɔho ason; sɛ ɛbɛma wahwere ne fi agyapade nyinaa mpo a.
32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.
Ɔbarima a ɔsɛe aware no nni adwene; obiara a ɔyɛ saa no sɛe ne ho.
33 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.
Ɔhwe ne animguase na obenya, na nʼahohora rempepa da.
34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;
Ninkutwe hwanyan okunu abufuw na sɛ ɔtɔ were a, ahummɔbɔ biara nni mu.
35 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.
Ɔrennye mpata biara; na ɔbɛpo adanmude, sɛ ɛso sɛ dɛn mpo a.

< Salomos Ordsprog 6 >