Salomos Ordsprog 6

1 Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,

Wuoda, ka isechiwo singo ni jabathi, kata ka isingori ni inichul ni ngʼat mikia gope,

2 har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,

ka diponi omaki nikech gima ne iwacho, mi idwodori kod weche mane oa e dhogi,

3 så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,

to tim kama, wuoda, mondo ibed thuolo, nikech isepodho e lwet jabathi: Dhiyo kendo ibolri e nyime; bangʼe to ikwa jabathino oweyi thuolo!

4 unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,

Kik iwe nindo ohingi, kata ayula wangʼ oteri.

5 frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!

To resri ibed thuolo, mana kaka mwanda mayombo jadwar, kata kaka winyo matony e obadho mar jamak winy.

6 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!

In janyawo, dhi ir biye; mondo ineye kendo ipar yoregi, mondo ibed mariek!

7 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,

Biye onge jatelo kata jaloch kata ruoth,

8 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.

to kata kamano, gikano chiembgi e ndalo oro, kendo gichoko chiembgi e ndalo keyo.

9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?

In jasamuoyo, nyaka karangʼo ma ibiro bedo kinindo aninda kanyo? Karangʼo mibiro chiewoe mondo ia e nindo?

10 Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!

Nindo matin, ayula wangʼ matin, kwakruok matin kiyweyo,

11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.

to dhier biro monji ka janjore kendo chan ka jalweny momanore.

12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,

Ngʼat mamono kendo jaricho mawuotho awuotha kowacho weche mogak,

13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,

oningʼo wangʼe, owuoyo gi tiendene ka ogoro piny, kendo ogwelo ji gi lith lwetene,

14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.

ochano richo kod miriambo ei chunye, kinde duto okelo miero.

15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.

Kuom mano, masira biro make maloye apoya nono; notieke apoya nono, maonge resruok.

16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:

Nitie gik moko auchiel ma Jehova Nyasaye mon-go, chutho gin gik moko abiriyo ma ok more:

17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,

wenge mag sunga, lep mariambo, lwedo machwero remo maonge ketho,

18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,

chuny machano chenro maricho, tiende maringo kadhi e richo,

19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.

jahang wach mawacho miriambo kendo ngʼatno makelo miero e kind jowete.

20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!

Wuoda, rit chike wuonu kendo kik iwe puonj minu.

21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!

Kan-gi ka ipandogi e chunyi nyaka chiengʼ; twegi e ngʼuti motegno.

22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.

Ka iwuotho, to gibiro chiki; to ka inindo, to giniriti; to ka ichiewo, to giniwuo kodi.

23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,

Nikech chikegi gin taya, to puonjni en ler, kendo kwer mikwerogo ngʼato kuom gima otimo marach kelo mana ngima,

24 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.

mamiyo ibedo mabor gi dhako mandhaga kaachiel gi lep mayom mar dhako mabayo.

25 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!

Kik ber mare mineno gi wangʼ omi chunyi gombe kata weye oywayi kolombi gi wangʼe.

26 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.

Nikech ochot nyalo miyo ibed matin maromo gi nengo makati, to dhako ma jachode biro tieko ngimani.

27 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?

Bende ngʼato nyalo tingʼo mach e kore, ma lepe ok owangʼ?

28 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?

Bende ngʼato nyalo wuotho e mirni mar mach maliel, ma ok tiendene owangʼ?

29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.

Ma e kaka ngʼat ma terore gi chi ngʼat machielo chalo; ngʼato angʼata ma omule ok notony ma ok okum.

30 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?

Ji ok cha jakuo kokwalo chiemo mondo ogaago kech kodenyo.

31 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.

Kata kamano ka omake, to nyaka ochul nyadibiriyo, kata obedo ni en nengo mapek kuome makawo mwandu mag ode duto.

32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.

To ngʼat ma terore gi chi ngʼat machielo onge gi rieko, ngʼat matimo kamano ketho ngimane owuon.

33 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.

Pokne en chwat kod wichkuot kendo nobed gi wichkuot ma ok norum.

34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;

Nimar nyiego mamako chwor dhakono nyalo kelo tho, omiyo ka ochulo kuor, to nobed maonge ngʼwono kata matin.

35 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.

Ok enoyie chudo moro amora; ok enoyie asoya kata obedo ni en gima duongʼ manade.