Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
Filho meu, atende à minha sabedoria: à minha inteligência inclina o teu ouvido;
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
Para que conserves os meus avisos e os teus beiços guardem o conhecimento.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
Porque os lábios da estranha destilam favos de mel, e o seu paladar é mais macio do que o azeite.
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Porém o seu fim é amargoso como o absinto, agudo como a espada de dois fios.
Os seus pés descem à morte: os seus passos pegam no inferno. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
Para que não ponderes a vereda da vida, são as suas carreiras variáveis, e não saberás delas.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Agora, pois, filhos, dai-me ouvidos, e não vos desvieis das palavras da minha boca.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Alonga dela o teu caminho, e não chegues à porta da sua casa;
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
Para que não dês a outros a tua honra, nem os teus anos a cruéis.
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
Para que não se fartem os estranhos do teu poder, e todos os teus afadigados trabalhos não entrem na casa do estrangeiro,
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
E gemas no teu fim, consumindo-se a tua carne e o teu corpo.
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
E digas: Como aborreci a correção! e desprezou o meu coração a repreensão!
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
E não escutei a voz dos meus ensinadores, nem a meus mestres inclinei o meu ouvido!
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
Quase que em todo o mal me achei no meio da congregação e do ajuntamento.
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Bebe água da tua cisterna, e das correntes do teu poço.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Derramem-se por de fora as tuas fontes, e pelas ruas os ribeiros de águas.
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Sejam para ti só, e não para os estranhos contigo.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Seja bendito o teu manancial, e alegra-te da mulher da tua mocidade.
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
Como serva amorosa, e gazela graciosa, os seus peitos te saciarão em todo o tempo: e pelo seu amor sejas atraído perpetuamente.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
E porque, filho meu, andarias atraído pela estranha, e abraçarias o seio da estrangeira?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
Porque os caminhos do homem estão perante os olhos do Senhor, e ele pesa todas as suas carreiras.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
Quanto ao ímpio, as suas iniquidades o prenderão, e com as cordas do seu pecado será detido.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
Ele morrerá, porque sem correção andou, e pelo excesso da sua loucura andará errado.
