< Salomos Ordsprog 5 >

1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
Synu mój, zważaj na moją mądrość i nakłoń twego ucha ku mojemu rozumowi;
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
Abyś zachował rozwagę i [aby] twoje wargi strzegły wiedzy.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
Bo wargi obcej kobiety ociekają miodem, a jej usta gładsze są niż oliwa;
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Lecz jej koniec jest gorzki jak piołun, ostry jak miecz obosieczny.
5 Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
Jej nogi zstępują do śmierci, jej kroki prowadzą do piekła. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
Abyś nie rozważał ścieżki życia, jej drogi są [tak] niestałe, [że] nie poznasz [ich].
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Teraz więc, synowie, słuchajcie mnie i nie odstępujcie od słów moich ust.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Oddal od niej swą drogę i nie zbliżaj się do drzwi jej domu;
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
Abyś nie oddał obcym twojej sławy, a twoich lat okrutnikowi;
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
Aby obcy nie nasycili się twoim dobytkiem, a twój dorobek [nie został] w cudzym domu;
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
I abyś nie jęczał u kresu swych dni, gdy twoja skóra i ciało będą zniszczone;
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
I nie musiał powiedzieć: O, jakże nienawidziłem karności i moje serce gardziło upomnieniem!
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
Nie słuchałem głosu moich wychowawców i nie nakłaniałem ucha ku tym, którzy mnie nauczali!
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
O mało co nie wpadłem we wszelkie nieszczęście wśród zebrania i zgromadzenia.
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Pij wodę z własnego zdroju i wody płynące z twojego źródła!
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Niech rozproszą się twoje źródła, a po ulicach strumienie wód.
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Niech należą tylko do ciebie, a nie do obcych wraz z tobą.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Niech twój zdrój będzie błogosławiony i ciesz się żoną twojej młodości.
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
[Niech będzie jak] wdzięczna łania i rozkoszna sarna; niech jej piersi zawsze cię nasycają, nieustannie zachwycaj się jej miłością.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Dlaczego, synu mój, masz zachwycać się obcą kobietą i obejmować piersi cudzej?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
Gdyż drogi człowieka są przed oczami PANA [i] waży [on] wszystkie jego ścieżki.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
Niegodziwego schwytają jego własne nieprawości i uwikła się w powrozy swego grzechu.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
Umrze z braku karności i będzie błądził z powodu swojej wielkiej głupoty.

< Salomos Ordsprog 5 >