Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
Fili mi, attende ad sapientiam meam, et prudentiæ meæ inclina aurem tuam,
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
ut custodias cogitationes, et disciplinam labia tua conservent. Ne attendas fallaciæ mulieris.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
favus enim distillans labia meretricis, et nitidius oleo guttur eius.
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
novissima autem illius amara quasi absinthium, et acuta quasi gladius biceps.
Pedes eius descendunt in mortem, et ad inferos gressus illius penetrant. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
Per semitam vitæ non ambulant, vagi sunt gressus eius, et investigabiles.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Nunc ergo fili mi audi me, et ne recedas a verbis oris mei.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Longe fac ab ea viam tuam, et ne appropinques foribus domus eius.
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
Ne des alienis honorem tuum, et annos tuos crudeli.
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
ne forte implentur extranei viribus tuis, et labores tui sint in domo aliena,
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
et gemas in novissimis, quando consumseris carnes tuas et corpus tuum, et dicas:
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
Cur detestatus sum disciplinam, et increpationibus non acquievit cor meum,
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
nec audivi vocem docentium me, et magistris non inclinavi aurem meam?
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
Pene fui in omni malo, in medio ecclesiæ et synagogæ.
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Bibe aquam de cisterna tua, et fluenta putei tui:
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Deriventur fontes tui foras, et in plateis aquas tuas divide.
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Habeto eas solus, nec sint alieni participes tui.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Sit vena tua benedicta, et lætare cum muliere adolescentiæ tuæ:
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
cerva charissima, et gratissimus hinnulus. ubera eius inebrient te in omni tempore, in amore eius delectare iugiter.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Quare seduceris fili mi ab aliena, et foveris in sinu alterius?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
Respicit Dominus vias hominis, et omnes gressus eius considerat.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
Iniquitates suas capiunt impium, et funibus peccatorum suorum constringitur.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
Ipse morietur, quia non habuit disciplinam, et in multitudine stultitiæ suæ decipietur.
