Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
Figlio mio, fà attenzione alla mia sapienza e porgi l'orecchio alla mia intelligenza,
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
perché tu possa seguire le mie riflessioni e le tue labbra custodiscano la scienza.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
Stillano miele le labbra di una straniera e più viscida dell'olio è la sua bocca;
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
ma ciò che segue è amaro come assenzio, pungente come spada a doppio taglio.
I suoi piedi scendono verso la morte, i suoi passi conducono agli inferi. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
Per timore che tu guardi al sentiero della vita, le sue vie volgono qua e là; essa non se ne cura.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Ora, figlio mio, ascoltami e non allontanarti dalle parole della mia bocca.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Tieni lontano da lei il tuo cammino e non avvicinarti alla porta della sua casa,
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
per non mettere in balìa di altri il tuo vigore e i tuoi anni in balìa di un uomo crudele,
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
perché non si sazino dei tuoi beni gli estranei, non finiscano le tue fatiche in casa di un forestiero
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
e tu non gema sulla tua sorte, quando verranno meno il tuo corpo e la tua carne,
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
e dica: «Perché mai ho odiato la disciplina e il mio cuore ha disprezzato la correzione?
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
Non ho ascoltato la voce dei miei maestri, non ho prestato orecchio a chi m'istruiva.
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
Per poco non mi son trovato nel colmo dei mali in mezzo alla folla e all'assemblea».
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Bevi l'acqua della tua cisterna e quella che zampilla dal tuo pozzo,
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
perché le tue sorgenti non scorrano al di fuori, i tuoi ruscelli nelle pubbliche piazze,
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
ma siano per te solo e non per degli estranei insieme a te.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Sia benedetta la tua sorgente; trova gioia nella donna della tua giovinezza:
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
cerva amabile, gazzella graziosa, essa s'intrattenga con te; le sue tenerezze ti inebrino sempre; sii tu sempre invaghito del suo amore!
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Perché, figlio mio, invaghirti d'una straniera e stringerti al petto di un'estranea?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
Poiché gli occhi del Signore osservano le vie dell'uomo ed egli vede tutti i suoi sentieri.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
L'empio è preda delle sue iniquità, è catturato con le funi del suo peccato.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
Egli morirà per mancanza di disciplina, si perderà per la sua grande stoltezza.
