Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
My son, pay attention to my wisdom. Turn your ear to my understanding,
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
that you may maintain discretion, that your lips may preserve knowledge.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
For the lips of an adulteress drip honey. Her mouth is smoother than oil,
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
but in the end she is as bitter as wormwood, and as sharp as a two-edged sword.
Her feet go down to death. Her steps lead straight to Sheol. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
She gives no thought to the way of life. Her ways are crooked, and she doesn’t know it.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Now therefore, my sons, listen to me. Don’t depart from the words of my mouth.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Remove your way far from her. Don’t come near the door of her house,
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
lest you give your honor to others, and your years to the cruel one;
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
lest strangers feast on your wealth, and your labors enrich another man’s house.
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
You will groan at your latter end, when your flesh and your body are consumed,
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
and say, “How I have hated instruction, and my heart despised reproof.
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
I haven’t obeyed the voice of my teachers, nor turned my ear to those who instructed me!
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
I have come to the brink of utter ruin, among the gathered assembly.”
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Drink water out of your own cistern, running water out of your own well.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Should your springs overflow in the streets, streams of water in the public squares?
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Let them be for yourself alone, not for strangers with you.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Let your spring be blessed. Rejoice in the wife of your youth.
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
A loving doe and a graceful deer— let her breasts satisfy you at all times. Be captivated always with her love.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
For why should you, my son, be captivated with an adulteress? Why embrace the bosom of another?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
For the ways of man are before the LORD’s eyes. He examines all his paths.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
The evil deeds of the wicked ensnare him. The cords of his sin hold him firmly.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
He will die for lack of instruction. In the greatness of his folly, he will go astray.
