Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
[My] son, attend to my wisdom, and apply thine ear to my words;
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
that thou mayest keep good understanding, and the discretion of my lips gives thee a charge. Give no heed to a worthless woman;
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
for honey drops from the lips of a harlot, who for a season pleases thy palate:
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
but afterwards thou wilt find her more bitter than gall, and sharper than a two-edged sword.
For the feet of folly lead those who deal with her down to the grave with death; and her steps are not established. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
For she goes not upon the paths of life; but her ways are slippery, and not easily known.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Now then, [my] son, hear me, and make not my words of none effect.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Remove thy way far from her; draw not near to the doors of her house:
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
lest thou give away thy life to others, and thy substance to the merciless:
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
lest strangers be filled with thy strength, and thy labours come into the houses of strangers;
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
And thou repent at last, when the flesh of thy body is consumed,
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
and thou shalt say, How have I hated instruction, and my heart avoided reproofs!
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
I heard not the voice of him that instructed me, and taught me, neither did I apply mine ear.
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
I was almost in all evil in the midst of the congregation and assembly.
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Drink waters out of thine own vessels, and out of thine own springing wells.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Let not waters out of thy fountain be spilt by thee, but let thy waters go into thy streets.
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Let them be only thine own, and let no stranger partake with thee.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Let thy fountain of water be [truly] thine own; and rejoice with the wife of thy youth.
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
Let [thy] loving hart and thy graceful colt company with thee, and let her be considered thine own, and be with thee at all times; for ravished with her love thou shalt be greatly increased.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Be not intimate with a strange woman, neither fold thyself in the arms of a woman not thine own.
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
For the ways of a man are before the eyes of God, and he looks on all his paths.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
Iniquities ensnare a man, and every one is bound in the chains of his own sins.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
Such a man dies with the uninstructed; and he is cast forth from the abundance of his own substance, and has perished through folly.
