Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
Kachapa, kachihna hi khohsah inlang ka thumop hi phaten ngaijin. Kathil hetkhen theina hi phatea nakol sunga nangai ding ahi.
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
Ajeh chu thil hetkhen theina neijin natin, nakam sung jenga jong hetthemna umjing ding ahi.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
Numei jong ho lei-chu khoiju lhumma lhum ding, athusei chan-u thao kinu sanga jolji ahi.
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hinlah achaina chu gu-banga khajia, chule hemto chemjam banga hemji ahi.
Akeng tenin thina’a apui lutjia, noimi gam chan’a chelut ding ahi. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
Hitobang numei hin hinna lampi anahsah jipon, achena tinchang anoh phah jin, amanun-la akihet doh jipon ahi.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Hijeh chun tun kachapa teho kasei ngaijun, kahilna thuchang hoakon hin jammang ding go hih beh un.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Hiche numeinua kon khun kidalseu vin, akotpi phung lam’a jong chenai ding go hih beh un.
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
Hitia chu nabol lou ule, mihoa kon jabolna nachan lou ding, nahin kho sunga min nakhoto thei lou ding ahi.
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
Hetkhah lou mihon nahatna le nahaona aboncha a-luo diu, natohga jouse jong michom beh in a-luo ding ahi.
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
Na hinkho ajona lam teng gim hesoh nato ding, natahsa pumpi manthahna aso diu ahi.
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
Chuteng nangin seijin natin, “Kigah chahna hi ichan-a kana thet a, phosalna hi iti kana thet hitam?
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
Keiman eihil ho thu kana donse pon, ka dinga thusei ho jeng jong kana donse tapoi.
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
Tuhin mipi kikhopna’a kon keima mah thahna mun kalhun kon ahitai, tia nasei ding ahi.”
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Nangma twikhuh’a kon hung potdoh twi chu kidon jeng tan.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Na twikhuh dunga twi put chu muntin’a hetdoh-a um’a chule kholai tinchanga um mong ding hinam?
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Hichu nanga ding bouvin koijin, nakom’a hung maljin vang nachan sah lou ding ahi.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Na twikhuh chu phatthei chang tahen, nangma tah jong nasenji chunga kipah tan.
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
Na deitah na jinu sajuh golpai hoitah le sajuh chal hoitah bang in, phattin in aman nahebolna nachunga lhung jing hen, amanu anglum jal’a kipah jing nahin, aman natuh chah jing hi nalungset phot chetna ahi.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Kachapa, i-atileh numei chon chavei chu naki ngaipi jing a, hitobang numei kampao phalou chu a-anglum’a um ding nagot jing ham?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
Ajeh chu Pakai hi mihem lam lhah jouse ve-jing ahin, alam lhah na jouse avet-jing ahi.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
Miphalou chu a chondih lounan akipalsah teijin, a chonsetna chun atuh chahji ahitai.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
Ama chu kigah chana beija thina chang ding, angol-ga chun manthahna asoji ahi.
