Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
Ka capa, ka palunghahaih lok hae tahngaih loe, ka panoekhaih to pakuem ah;
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
to tih nahaeloe hmuen panoekhaih na tawn ueloe, na pahni mah panoekhaih to pakuem tih.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
Zaehaih sak koeh nongpata ih pahni loe khoitui baktiah long moe, a thuih ih lok doeh situi pongah amnae kue;
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
toe anih boenghaih loe ahmuet baktiah khaa moe, haa hnetto kaom sumsen baktiah noet.
Anih ih khoknawk loe duekhaih bangah anghum tathuk moe, a caehhaih loklam doeh hell ah akunh. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
Anih loe hinghaih loklam to poek ai, a caehhaih loklamnawk loe cak ai, loklam doeh panoek ai.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
To pongah ka caanawk, ka lok hae tahngai oh; ka thuih ih lok hae angqoi o taak hmah.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
To nongpata to kangthla ah caeh o taak ah loe, a im ih thok taengah doeh caeh o hmah;
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
to tih ai nahaeloe pakoeh ah na ohhaih to minawk khaeah paek ving ueloe, na hinghaih saningnawk doeh tahmenhaih tawn ai kaminawk khaeah na paek ving moeng tih;
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
nang ih hmuenmae hoiah kalah kaminawk ih zok to koi lat ueloe, toksak hoiah na hak ih hmuennawk to minawk im ah cawn ving tih.
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
Na takpum hoi na ngan to qongh naah, palungset hoiah na om sut tih,
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
to naah kawbangmaw thuitaekhaih to ka hnukma moe, zoehhaih lok doeh ka palung mah patoek boeh;
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
kai patukkungnawk ih lok to ka tahngai ai, nihcae mah patuk ih loknawk doeh ka tahngai ai.
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
Kai loe amkhueng kaminawk salakah kasae kami ah ni ka oh boeh, tiah na thui tih.
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Nangmah ih tui tabu thung ih tui to nae ah loe, nangmah ih tuikhaw thung ih tui to nae ah.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Na tuipuek to ahmuen kruekah long nasoe, vapui tuinawk baktiah loklam boih ah longsak ah.
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Nangmah han khue long nasoe, minawk kalah han pazet hmah.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Na tuipuek loe tahamhoihaih om nasoe loe, na thendoeng nathuem ih zu hoiah kanawm ah khosah ah.
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
Anih loe palung koi kaom tasuk amno, koeh koi kaom tasuk baktiah om nasoe loe, anih ih tahnu mah na koehhaih to koepsak poe nasoe; ang palunghaih mah na palung to dipsak nasoe.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Ka capa, tipongah zaehaih sak koeh nongpata to na koeh moe, tangzat zaw nongpata to na takoih loe?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
Kami caehhaih loklamnawk loe Angraeng hmaa ah ni oh, a caehhaih loklamnawk boih Angraeng mah hnuk pae.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
Kasae kami loe a sakpazaehaih hmuen pongah aman ueloe, a zaehaih quinawk mah anih to zaeng caeng tih.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
Anih amthuhaih loe nung parai pongah anih loe loklam amkhraeng ving ueloe, thuitaekhaih om ai ah dueh tih.
