Salomos Ordsprog 30
1 Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
Verba Congregantis, filii Vomentis. Visio quam locutus est vir cum quo est Deus, et qui Deo secum morante confortatus, ait:
2 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
[Stultissimus sum virorum, et sapientia hominum non est mecum.
3 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
Non didici sapientiam, et non novi scientiam sanctorum.
4 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
Quis ascendit in cælum, atque descendit? quis continuit spiritum in manibus suis? quis colligavit aquas quasi in vestimento? quis suscitavit omnes terminos terræ? quod nomen est ejus, et quod nomen filii ejus, si nosti?
5 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
Omnis sermo Dei ignitus: clypeus est sperantibus in se.
6 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
Ne addas quidquam verbis illius, et arguaris, inveniarisque mendax.
7 To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
Duo rogavi te: ne deneges mihi antequam moriar:
8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
vanitatem et verba mendacia longe fac a me; mendicitatem et divitias ne dederis mihi: tribue tantum victui meo necessaria,
9 forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
ne forte satiatus illiciar ad negandum, et dicam: Quis est Dominus? aut egestate compulsus, furer, et perjurem nomen Dei mei.
10 Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
Ne accuses servum ad dominum suum, ne forte maledicat tibi, et corruas.]
11 Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
[Generatio quæ patri suo maledicit, et quæ matri suæ non benedicit;
12 en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
generatio quæ sibi munda videtur, et tamen non est lota a sordibus suis;
13 en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
generatio cujus excelsi sunt oculi, et palpebræ ejus in alta surrectæ;
14 en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
generatio quæ pro dentibus gladios habet, et commandit molaribus suis, ut comedat inopes de terra, et pauperes ex hominibus.
15 Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
Sanguisugæ duæ sunt filiæ, dicentes: Affer, affer. Tria sunt insaturabilia, et quartum quod numquam dicit: Sufficit.
16 Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! (Sheol h7585)
Infernus, et os vulvæ, et terra quæ non satiatur aqua: ignis vero numquam dicit: Sufficit. (Sheol h7585)
17 Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
Oculum qui subsannat patrem, et qui despicit partum matris suæ, effodiant eum corvi de torrentibus, et comedant eum filii aquilæ!]
18 Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
[Tria sunt difficilia mihi, et quartum penitus ignoro:
19 Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
viam aquilæ in cælo, viam colubri super petram, viam navis in medio mari, et viam viri in adolescentia.
20 Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
Talis est et via mulieris adulteræ, quæ comedit, et tergens os suum dicit: Non sum operata malum.
21 Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
Per tria movetur terra, et quartum non potest sustinere:
22 under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
per servum, cum regnaverit; per stultum, cum saturatus fuerit cibo;
23 under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
per odiosam mulierem, cum in matrimonio fuerit assumpta; et per ancillam, cum fuerit hæres dominæ suæ.]
24 Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
[Quatuor sunt minima terræ, et ipsa sunt sapientiora sapientibus:
25 Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
formicæ, populus infirmus, qui præparat in messe cibum sibi;
26 fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
lepusculus, plebs invalida, qui collocat in petra cubile suum;
27 gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
regem locusta non habet, et egreditur universa per turmas suas;
28 firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
stellio manibus nititur, et moratur in ædibus regis.
29 Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
Tria sunt quæ bene gradiuntur, et quartum quod incedit feliciter:
30 Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
leo, fortissimus bestiarum, ad nullius pavebit occursum;
31 hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
gallus succinctus lumbos; et aries; nec est rex, qui resistat ei.
32 Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
Est qui stultus apparuit postquam elevatus est in sublime; si enim intellexisset, ori suo imposuisset manum.
33 For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.
Qui autem fortiter premit ubera ad eliciendum lac exprimit butyrum; et qui vehementer emungit elicit sanguinem; et qui provocat iras producit discordias.]
