Salomos Ordsprog 28

1 De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.

Mechan yo sove ale lè pa gen k ap kouri dèyè yo; men moun dwat yo gen kouraj kon lyon.

2 For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.

Pa transgresyon a yon pèp, chèf peyi yo vin anpil; men lòd se etabi pa yon nonm bon konprann ak konesans.

3 En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.

Yon moun pòv ki peze malere se tankou gwo lapli ki lave tè a san kite anyen.

4 De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.

Sila ki abandone lalwa a bay lwanj a moun mechan; men sila ki kenbe lalwa a va kanpe devan yo.

5 Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.

Moun mechan yo pa konprann lajistis; men sila ki chache SENYÈ yo konprann tout bagay.

6 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.

Pi bon se malere ki mache ak ladwati a pase sila ki kwochi a, menm si l gen anpil richès.

7 Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.

Sila ki kenbe lalwa a se yon fis ak bon konprann; men sila ki fè zanmi ak moun voras fè papa l wont.

8 Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.

Sila ki agrandi richès li avèk enterè sou lajan, ranmase li pou sila k ap fè gras a malere a.

9 Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.

Sila ki vire zòrèy li pou pa koute lalwa a, menm lapriyè li abominab.

10 Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.

Sila ki egare moun dwat la nan move chemen an va li menm tonbe nan pwòp fòs li; men sila ki san tò a, va gen bon eritaj.

11 En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.

Mesye rich la saj nan pwòp zye l; men malere ki gen bon konprann nan wè l jis li sonde l nèt.

12 Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.

Lè moun ladwati a gen viktwa, gen anpil glwa; men lè mechan yo leve tout moun kache kò yo.

13 Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.

Sila ki kache transgresyon li yo, p ap fè pwogrè; men sila ki konfese yo e kite yo, va jwenn konpasyon.

14 Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.

A la beni se sila ki toujou gen lakrent Bondye a! Men sila ki fè kè l di, va tonbe nan malè.

15 En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.

Tankou lyon k ap rele fò ak lous k ap atake, se konsa yon chèf mechan ye sou yon pèp malere.

16 Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.

Yon gouvènè ki peze pèp la manke bon konprann; men sila ki rayi richès ki pa jis, pwolonje jou li yo.

17 Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.

Yon nonm ki twouble ak koupabilite san moun va yon fijitif jiskaske li mouri. Pinga pèsòn ba li soutyen.

18 Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.

Sila ki mache san tò a va delivre; men sila ki kwochi a va tonbe byen vit.

19 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.

Sila ki laboure tè a va gen anpil manje; men sila ki swiv vanite va jwenn anpil mizè.

20 En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.

Yon nonm fidèl va gen anpil benediksyon; men sila ki fè vit pou jwenn richès, p ap chape anba pinisyon.

21 Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.

Montre patipri pa bon, paske yon sèl mòso pen ka fè yon moun transgrese.

22 Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.

Yon nonm ak move zye kouri dèyè richès e li pa konnen kisa k ap rive li.

23 Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.

Sila ki bay yon moun repwòch va jwenn plis favè pase sila ki fè flatè ak lang li an.

24 Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.

Sila ki vòlè papa li oswa manman l epi di: “Sa pa yon transgresyon”, se parèy ak yon moun ki detwi.

25 Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.

Yon nonm awogan ap pwovoke konfli; men sila ki mete konfyans nan SENYÈ a va pwospere.

26 Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.

Sila ki mete konfyans nan pwòp kè li a se yon moun fou; men sila ki mache ak sajès la va delivre.

27 Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser.

Sila ki bay a malere a p ap janm manke; men sila ki fèmen zye l ap jwenn anpil malediksyon.

28 Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.

Lè mechan yo leve, pèp la kache kò yo; men lè yo peri moun dwat yo vin plis.