Salomos Ordsprog 27

1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!

MAI olioli wale oe no ka la apopo, No ka mea, aole oe i ike i ka mea a kekahi la e hoopuka mai ai.

2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!

Na ka mea e e hoomaikai mai ia oe, aole na kou waha iho; Na ka malihini hoi, aole na kou mau lehelehe iho.

3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.

Koikoi ka pohaku, kaumaha hoi ke one; Aka, o ka inaina o ka mea naaupo, ua kaumaha ia mamua o ia mau mea elua.

4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?

He aloha ole ka inaina, he mea make ka huhu, Owai la hoi e hiki ke ku imua o ka huahua?

5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.

Maikai ke ao maopopo ana, Mamua o ke aloha i hunaia.

6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.

Maikai ka hoehaia mai e ka hoaaloha, He nunui hoi ka honi ana o ka enemi.

7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.

Hehi no ka mea maona i ka waihona meli; Aka, i ka mea pololi la, ua ono na mea awaawa a pau.

8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.

E like me ka manu i auwana ae mai kona punana aku, Pela ke kanaka e auwana ana mai kona wahi aku.

9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.

O ka aila a me ka mea ala, hoohauoli ia i ka naau; Hooluolu hoi ka hoaaloha o kekahi mea ma ka olelo oiaio.

10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.

O kou hoalauna a me ka hoalauna o kou makuakane, mai haalele oe; Aole hoi e komo aku i ka hale o kou hoahanau i kou manawa popilikia; Maikai ka mea e noho kokoke ana, mamua o ka hoahanau ma kahi loihi aku.

11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!

E kuu keiki e, e naauao hoi oe i olioli ko'u naau, I olelo aku au i ka mea hoino mai ia'u.

12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.

O ka mea noonoo la, ike e oia mamua i ka poino a huna ia ia iho; Hele wale aku hoi ka poe nanea a hihia iho la.

13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!

E lawe i ka aahu o ka mea nana e hoopanai no ka malihini, E lawe hoi i uku nona no ka wahine e.

14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.

O ka mea hoomaikai aku i kona hoanoho me ka leo nui, I kona ala ana i ke kakahiaka nui, E lilo ia i mea poino nona.

15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.

O ke kulu mau ana i ka la ua, A me ka wahine nuku wale, na like.

16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.

O ka mea hoonalowale i kana, hoonalowale no ia i ka makani, A me ka aila o kona lima akau e pa mai ana.

17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.

Hookala kahi mea hao i kekahi mea hao, Hookala hoi ke kanaka i ka maka o kona hoalauna.

18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.

O ka mea malama i ka laau fiku, oia ke ai i kona hua; O ka mea malama hoi i kona haku e hoonaniia oia.

19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.

Ma ka wai, he helehelena e ku ana i kahi helehelena, Pela hoi ka naau kanaka i kekahi kanaka.

20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)

O ka lua a me ka hohonu, aole i piha, A o na maka o ke kanaka aole no e maona. (Sheol h7585)

21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.

He ipu hoohehee no ke kala, a he kapuahi no ke gula, Pela ke kanaka imua o kona mahaloia mai.

22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.

Ina e kui oe i ka mea naaupo ma ka papawiliai, Oia pu me ka ai i ka pohaku kui, Aole loa e hemo ae kona naaupo ana mai ona aku.

23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!

E ike pono oe i ke ano o kau poe hipa, E nana hoi i ke ano o kau poe holoholona;

24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.

No ka mea, aole e mau ana ka waiwai: O ka papale alii hoi, oia mau anei ia i na hanauna a pau?

25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,

Kupu mai ka weuweu, ikea mai ka mauu, A e ohiia ana ka mea ulu o ka mauna.

26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,

O na keikihipa no kou kapa komo, O ka poe kao kane ke kumukuai no ka aina.

27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.

A e nui ka waiu kao no kau ai ana, No ka ai ana hoi o ko ka hale ou, A he ola no kou poe kauwawahine.