Salomos Ordsprog 27
1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
Do not boast thyself of to-morrow, for thou knowest not what a day may bring forth.
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
Let another praise thee, and not thine own mouth, a stranger, and not thine own lips.
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
Heavy is a stone, and weighty is sand, —but, the vexation of a fool, is heavier than both.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
The cruelty of rage, and the overflow of anger! But who can stand before, jealousy?
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
Better is a rebuke that is open, than love carefully concealed.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
Faithful are the wounds of a friend, but lavished are the kisses of an enemy.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
The surfeited soul, trampleth upon droppings from the comb, but, to the hungry soul, every bitter thing, is sweet.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
As a bird wandering from her nest, so, is a man wandering from his place.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
Oil and perfume, rejoice the heart, the sweetness of one’s friend, more than fragrant wood.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
Thine own friend and thy father’s friend, do not thou forsake; but, the house of thy brother, do not enter, in thy day of calamity, Better a neighbour near, than a brother far off.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
Be wise, my son, and rejoice my heart, that I may answer him that reproacheth me in a matter.
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
A prudent man, seeth calamity—he hideth himself, the simple, pass on—they suffer.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
Take a man’s garment when he hath become pledge for a stranger, then, for a female unknown, accept him as surety.
14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
He that blesseth his friend, with a loud voice, in the morning early, a reproach, shall it be reckoned to him.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
A continuous dripping on a day of downpour, and a contentious wife, are alike:
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
He that hideth her, hideth the wind, and, perfume, his right hand may proclaim.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
Let, iron, by iron, become sharp, and let, a man, sharpen the face of his friend.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
He that guardeth the fig-tree, shall eat the fruit thereof, and, he that watcheth over his master, shall be honoured.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
As in water, face [answereth] to face, so, the heart of man to man.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
Hades and destruction, are not satisfied, and, the eyes of a man, are not satisfied. (Sheol h7585)
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
Fining pot for silver, and crucible for gold, and, a man, [is to be tried] by what he praiseth.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
Though thou pound a fool in a mortar, amidst grain, with a pestle, his folly, will not depart from him.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
Note well, the appearance of thy flock, apply thy mind to thy herds;
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
For, not age-abiding, are riches, nor is the diadem, from generation to generation: —
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
The grass, is taken away, and the young shoot, showeth itself, and the herbage of the mountains, is gathered;
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
There are, lambs, for thy clothing, and, for the price of thy field, there are he-goats;
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
With, enough goats-milk, for thy food—for the food of thy household, and, a maintenance, for thy maidens.
