Salomos Ordsprog 27
1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
Boast not for tomorrow, for thou knowest not what the day to come may bring forth.
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
Let another praise thee, and not thy own mouth: a stranger, and not thy own lips.
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
A stone is heavy, and sand weighty: but the anger of a fool is heavier than them both.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
Anger hath no mercy, nor fury when it breaketh forth: and who can bear the violence of one provoked?
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
Open rebuke is better than hidden love.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
Better are the wounds of a friend, than the deceitful kisses of an enemy.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
A soul that is full shall tread upon the honeycomb: and a soul that is hungry shall take even bitter for sweet.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
As a bird that wandereth from her nest, so is a man that leaveth his place.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
Ointment and perfumes rejoice the heart: and the good counsels of a friend are sweet to the soul.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
Thy own friend, and thy father’s friend forsake not: and go not into thy brother’s house in the day of thy affliction. Better is a neighbour that is near, than a brother afar off.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
Study wisdom, my son, and make my heart joyful, that thou mayst give an answer to him that reproacheth.
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
The prudent man seeing evil hideth himself: little ones passing on have suffered losses.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
Take away his garment that hath been surety for a stranger: and take from him a pledge for strangers.
14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
He that blesseth his neighbour with a loud voice, rising in the night, shall be like to him that curseth.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
Roofs dropping through in a cold day, and a contentious woman are alike.
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
He that retaineth her, is as he that would hold the wind, and shall call in the oil of his right hand.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
Iron sharpeneth iron, so a man sharpeneth the countenance of his friend.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
He that keepeth the fig tree, shall eat the fruit thereof: and he that is the keeper of his master, shall be glorified.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
As the faces of them that look therein, shine in the water, so-the hearts of men are laid open to the wise.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
Hell and destruction are never filled: so the eyes of men are never satisfied. (Sheol h7585)
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
As silver is tried in the fining-pot and gold in the furnace: so a man is tried by the mouth of him that praiseth. The heart of the wicked seeketh after evils, but the righteous heart seeketh after knowledge.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
Though thou shouldst bray a fool in the mortar, as when a pestle striketh upon sodden barley, his folly would not be taken from him.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
Be diligent to know the countenance of thy cattle, and consider thy own flocks:
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
For thou shalt not always have power: but a crown shall be given to generation and generation.
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
The meadows are open, and the green herbs have appeared, and the hay is gathered out of the mountains.
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
Lambs are for thy clothing: and kids for the price of the field.
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
Let the milk of the goats be enough for thy food, and for the necessities of thy house, and for maintenance for thy handmaids.
