Salomos Ordsprog 27
1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
Boast not thyself of to-morrow, for thou knowest not what a day will bring forth.
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
Let another praise thee, and not thine own mouth; a stranger, and not thine own lips.
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
A stone is heavy, and the sand weighty; but a fool's vexation is heavier than them both.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
Fury is cruel, and anger is outrageous; but who is able to stand before jealousy?
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
Open rebuke is better than hidden love.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
Faithful are the wounds of a friend; but the kisses of an enemy are profuse.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
The full soul trampleth on a honeycomb; but to the hungry soul every bitter thing is sweet.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
As a bird that wandereth from her nest, so is a man that wandereth from his place.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
Ointment and perfume rejoice the heart; and the sweetness of one's friend is [the fruit] of hearty counsel.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
Thine own friend, and thy father's friend, forsake not; and go not into thy brother's house in the day of thy calamity: better is a neighbour that is near than a brother far off.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
Be wise, my son, and make my heart glad, that I may have wherewith to answer him that reproacheth me.
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
A prudent [man] seeth the evil, [and] hideth himself; the simple pass on, [and] are punished.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
Take his garment that is become surety [for] another, and hold him in pledge for a strange woman.
14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
He that blesseth his friend with a loud voice, rising early in the morning, it shall be reckoned a curse to him.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
A continual dropping on a very rainy day and a contentious woman are alike:
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
whosoever will restrain her restraineth the wind, and his right hand encountereth oil.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
Iron is sharpened by iron; so a man sharpeneth the countenance of his friend.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
Whoso keepeth the fig-tree shall eat the fruit thereof; and he that guardeth his master shall be honoured.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
As [in] water face [answereth] to face, so the heart of man to man.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
Sheol and destruction are insatiable; so the eyes of man are never satisfied. (Sheol h7585)
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
The fining-pot is for silver, and the furnace for gold; so let a man be to the mouth that praiseth him.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
If thou shouldest bray a fool in a mortar among wheat with a pestle, yet will not his folly depart from him.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
Be well acquainted with the appearance of thy flocks; look well to thy herds:
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
for wealth is not for ever; and doth the crown [endure] from generation to generation?
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
The hay is removed, and the tender grass sheweth itself, and herbs of the mountains are gathered in.
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
The lambs are for thy clothing, and the goats are the price of a field;
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
and there is goats' milk enough for thy food, for the food of thy household, and sustenance for thy maidens.
